Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:177 (2013-2014)
Innlevert: 06.12.2013
Sendt: 06.12.2013
Besvart: 12.12.2013 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Helsefagarbeidarar er ei svært viktig yrkesgruppe i helsevesenet. Likevel er helse- og omsorgskomiteen gjort kjent med at det i spesialisthelsetenesta er "forsvunne" fleire tusen helsefagarbeidarstillingar dei siste åra. Det same kan også ha skjedd i kommunane.
Kan statsråden gje ein oversikt over utvikling av helsefagarbeidarstillingar i dei ulike helseføretaka og i kommunehelsetenesta dei siste 5-10 åra, og informere om kva tiltak han vil sette i verk for å stoppe ei negativ utvikling?

Begrunnelse

Ifølgje Fagforbundet står vi i fare for å oppleve eit underskot på 57 000 årsverk helsefagarbeidarar i år 2035. Denne utfordringa er ein av dei viktigaste i arbeidet med gode helse- og omsorgstenester i framtida.
Då helse- og omsorgskomiteen var på besøk til Helse- Sør Øst i førre stortingsperiode, fekk komiteen informasjon om at det i Helse Sør Øst hadde vore ein kraftig reduksjon på helsefagarbeidarar i helseføretaket, utan at leiinga heilt kunne forklare kvifor. Etter det Fagforbundet uttalte på høyringa til statsbudsjettet for 2014, er dette ein tendens i alle føretak. Dei svarte på spørsmål at dei trudde det kunne vere snakk om eit tal opp mot 5000 helsefagarbeidarstillingar som hadde forsvunne dei siste åra på sjukehus. Eg vil tru at same tendensen då kan vere gjeldande i kommunehelsetenesta. Det er avgjerande at ein slik tendens, der ei faggruppe sine stillingar vert redusert i ei tid der det elles er vekst i helsevesenet, må tas tak i. Helsefagarbeidarane er grunnmuren i helsetenesta. Det er eit ansvar for leiinga å syte for at det er nok stillingar tilgjengelig på både sjukehus og i kommunehelsetenesta, også fordi dette er den aller viktigaste rekrutteringsfaktoren for denne yrkesgruppa.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: La meg innledningsvis fastslå at ja, jeg er enig i at helsefagarbeidere er en viktig yrkesgruppe i helse- og omsorgstjenesten. Helsearbeiderfaget ble innført med Kunnskapsløftet i 2006 og erstatter de tidligere hjelpepleier- og omsorgsfagarbeiderutdanningene.

Målt i antall utdannede personer utgjør denne gruppen den nest største gruppen helsepersonell i helse- og sosialsektoren, og den største gruppen i den kommunale omsorgssektoren. Tall fra SSB viser at det i 2012 var om lag 1300 færre stillinger for helsefagarbeidere i sykehus sammenholdt med 2008, en reduksjon fra ca. 7 300 til 6 000. Utviklingen hvor det blir færre helsefagarbeidere i sykehus, bekreftes av de regionale helseforetakene.

Tall for omsorgstjenestene viser en tilnærmet nullvekst i sysselsetting for denne utdannings-gruppen fra 2010 til 2012. I årene før 2010 var det en vekst i antall hjelpepleiere og omsorgs-arbeidere i omsorgstjenestene på om lag 1 000 årsverk per år.

Det er viktig å være klar over at den statistiske fremskrivningen som viser at det kan komme til å mangle om lag 57 000 helsefagarbeidere frem mot 2035, er basert på en rekke premisser og bygger blant annet på antagelser om uendret produktivitet, etterspørsel og organisering. Det pågår og planlegges endringer i helse- og omsorgstjenesten som naturlig nok vil påvirke den faktiske utvikling og tallene.

Regionale helseforetak bekrefter at nedgangen i antall helsefagarbeidere i sykehus ikke er en planlagt utvikling fra deres side. Flere av dem har iverksatt tiltak for å motvirke utviklingen, for eksempel ved at stillinger ikke kan omgjøres uten godkjenning av administrerende direktør i helseforetaket, workshops med ledere og yrkesorganisasjoner, tema på ledermøter mv. Samtidig mener de regionale helseforetakene at utviklingen er et uttrykk for kompetanse-behovet i sykehusene. Det er en kjensgjerning at helseforetakene får stadig mer spesialiserte oppgaver og tilpasser seg dette ved at stadig flere funksjoner er spesialiserte. Dette under-bygges også gjennom samhandlingsreformen. Sykehusenes virksomhet blir stadig mer spesialisert. Tradisjonell pleie og en rekke andre, også mer rutinemessige oppgaver, ivaretas av helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

De regionale helseforetakene er opptatt av tilgangen på helsefagarbeidere, og har fulgt opp oppdraget de tidligere er gitt av Helse- og omsorsdepartementet med å øke antall lærlinge-plasser. Dette gjøres blant annet ved samarbeid med kommunene, egne prosjekter og pålegg i oppdragsdokumenter til de lokale helseforetakene. Erfaringer, eksempelvis i Helse Midt-Norge RHF, viser at det er vanskelig å fylle opp plassene og at for få fullfører lærlingeløpene.

Utviklingen i helse- og omsorgstjenesten i kommunene har en annen årsakssammenheng. Etter omleggingen av hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen til helsearbeiderfaget, er tilgangen på denne utdanningsgruppen blitt betydelig redusert. Som det fremgår av stortings-meldingen Utdanning for velferd (Meld. St. 13 (2011-2012)) er årsaken primært knyttet til frafall i videregående opplæring særlig mellom VG2 og VG3/opplæring i bedrift. Mange unge velger overgang til VG3 med påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å fullføre helsefagarbeiderutdanningen, og det er en betydelig nedgang i antall voksne som begynner på utdanningen.

Helse- og omsorgsdepartementets virkemidler for å øke tilgangen på helsefagarbeidere ligger i regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for omsorgstjenestene, Kompetanseløftet 2015.

Regjeringen har i regjeringsplattformen sagt at den vil gjennomføre et yrkesfagløft i fag- og yrkesopplæringen og et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i tjenesten.

Tilgang på kompetanse og personell vil bli viktige tema også i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som regjeringen vil legge fram.