Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:178 (2013-2014)
Innlevert: 06.12.2013
Sendt: 06.12.2013
Besvart: 16.12.2013 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Store deler av kriminaliteten i dag beveger seg mellom landegrensene. De siste 10 år skal 170 prøver blitt sendt til Interpols DNA-register fra norsk politi. Det synes å være svært få. I Stavanger ble en voldtektssak oppklart etter at DNA-testen ble sendt til Interpol. Ny teknologi må tas i bruk for å finne overgripere og voldsutøvere.
Kan statsråden redegjøre for praksis når det gjelder bruk av det internasjonale DNA-registeret, og ser statsråden mulighet for å kunne øke bruken av det internasjonale DNA-registeret?

Begrunnelse

I dag er store deler av kriminaliteten internasjonal og samarbeidet over og mellom landegrensene er viktig. DNA-registeret hos Interpol er et viktig verktøy for å oppklare saker der gjerningsmenn opererer i flere land.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: I arbeidet med organisert og grensekryssende kriminalitet er det behov for å utveksle DNA-profiler med politiorganer på tvers av landegrensene. I 2008 forpliktet Norge seg til utveksling av DNA-profiler med Interpol, Interpol DNA Gateway, som i dag inneholder cirka 200 000 DNA-profiler fra 67 medlemsland.

Interpol DNA Gateway kan benyttes av et hvert land tilknyttet Interpol. Praktisk bruk krever nye datatekniske løsninger hos politiet. Tilknytning til elektronisk DNA-gateway er en del av de internasjonale løsningene som for tiden utredes hos Politidirektoratet.

Norge har per i dag ingen elektronisk saksbehandlingsløsning knyttet til DNA-gateway. Saksbehandlingen er manuell. Dette innebærer at når politidistriktet har sikret en DNA-profil som skal søkes internasjonal, må profilen først skrives inn i et skjema. Skjema videresendes av Kripos til politiet i andre, aktuelle medlemsstater tilknyttet Interpol.

Økt bruk av det internasjonale DNA-registeret henger derfor i stor grad sammen med tekniske løsninger. En elektronisk tilknytning, slik Politidirektoratet utreder, vil kunne bidra til økt en bruk fra norsk side.

Avslutningsvis vil jeg generelt understreke at det er en viktig forutsetning for effekten av denne type registre at landene legger inn DNA-profiler.