Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:179 (2013-2014)
Innlevert: 06.12.2013
Sendt: 06.12.2013
Besvart: 13.12.2013 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Hvordan ser statsråden for seg at utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon skal utformes fremover, og på hvilken måte vil statsråden ta hensyn til at dagens "hybrid"-løsning - som har fungert svært bra på veldig mange skoler - fortsatt er ønsket av mange berørte lærere og elever?

Begrunnelse

I Meld. St. 20 (2012-2013) gikk departementet inn for at Medier og kommunikasjon skulle gjøres om til et studieforberedende løp, noe det daværende flertallet på Stortinget støttet. Venstre tok i denne forbindelse bl.a. til orde for å videreføre utdanningsprogrammet som et «hybridprogram» basert på et annet løp enn 2+2-modellen. Bakgrunnen for dette var bekymringen for at utdanningsprogrammet blir for teoritungt hvis det føyes inn i rekken av studiespesialiserende tilbud. Etter undertegnedes mening trenger vi mer praksis i yrkesfagene – ikke mindre.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det yrkesfaglige utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon har en struktur, oppbygning og fag- og timefordeling på Vgl og Vg2 som er lik andre yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Programmet har sånn sett ikke en «hybridstruktur» i dag. Forskjellen fra andre programmer er at så å si alle elever (97 prosent) på medier og kommunikasjon søker et løp mot generell studiekompetanse i stedet for å søke læreplass. Det formidles bare rundt 100 læreplasser i året i et program som har hatt over 5000 søkere.
En annen utfordring er at en av tre av elevene som ikke søker læreplass, søker seg over til ordinært Vg3 påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å ta Vg3 medier og kommunikasjon til generell studiekompetanse. Det kan tyde på at omfanget av medie- og kommunikasjonsfag er for stort.
Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at studietilbøyeligheten for elever i medier og kommunikasjon ligger nær studietilbøyeligheten for elever i de studieforberedende utdanningsprogrammer. Vi vet også at jobber i medie- og kommunikasjonsbransjene stort sett krever høyere utdanning.
Departementet mener det er nødvendig at programmet tilpasses elevenes søking og utdanningsambisjoner og behovene på arbeidsmarkedet. I Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei foreslår derfor departementet at utdanningsprogrammets struktur omgjøres fra yrkesfaglig til studieforberedende. Målet er at en studieforberedende struktur skal gi en bedre balanse mellom fellesfag og programfag, og gi elevene et bedre faglig grunnlag for høyere utdanning.
Det finnes en rekke eksempler på fylkeskommuner og skoler som allerede har gjort endringer i programmet som følge av avvikene mellom programmets struktur på den ene siden og elevenes søking og kompetansekravene i medie- og kommunikasjonsbransjene på den andre siden.
Elevene vil med omgjøringen få flere timer med fellesfag, og det vil bli færre timer med medier og kommunikasjon som programfag. Elevene får imidlertid flere timer med valgfrie programfag som kan brukes til medier og kommunikasjon. Det er samtidig viktig å understreke at omgjøringen ikke er et hinder for at viktige sider ved dagens utdanningsprogram, slik som kreativitet, prosjektarbeid, samarbeid med bedrifter og entreprenørskap, også kan være viktige elementer innenfor en studieforberedende struktur.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til nye læreplaner og fag- og timefordeling basert på omtalen i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. De faktiske endringene i utdanningsprogrammet vil avhenge av hvordan dette utformes. Utdanningsinstitusjoner, arbeidslivet og andre relevante parter vil bli trukket inn i arbeidet med å videreutvikle utdanningsprogrammet.