Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:186 (2013-2014)
Innlevert: 09.12.2013
Sendt: 09.12.2013
Besvart: 18.12.2013 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I en prøveperiode frem til 1. juni 2017 er det tillatt med modulvogntog på nærmere bestemte strekninger i Norge. Det tillatte modulvogntognettet består av 22 hovedvegstrekninger og flere tilknytningsstrekninger. Bergene Holm i Åmli som er en viktig hjørnesteinsbedrift ligger 26 kilometer fra E18. Men modulvogntogene får bare lov til å kjøre 17 km på tilførselsveier inn fra E18.
Hvorfor er det satt en slik kilometergrense og vil statsråden endre denne slik at det er veiens tåleevne som avgjør om vogntogene får kjøre der?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med flere henvendelser til Samferdselsdepartementet om saken, og Fylkesmannen i Aust-Agder påpeker i brev til Statens vegvesen at det er helt avgjørende både for nasjonalt og regionalt skogbruk at Bergene Holm i Åmli og tremassefabrikken Rygene-Smith & Thommesen i Arendal overlever.
17 kilometersgrensen for tilførselsveier er konkurransevridende og den skader miljøet. Det vil være krevende å sikre bedrifter i distriktene dersom det stilles krav som virker å være lite faglig begrunnet. Bergene Holm i Åmli har nylig investert over 100 millioner kroner i en ny saglinje, og mener bruk av slike modulvogntog er helt nødvendig for å henge med i den knallharde konkurransen i tømmerbransjen. Både for lokalsamfunnet, men også for hele skogbruket er det viktig at bedriften sikres videre drift.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er i dag vegens beskaffenhet, trafikksikkerhets- og fremkommelighetshensyn som i utgangspunktet avgjør om en strekning skal åpnes for modulvogntog opp til 25,25 meter.
Maksimalgrensen på 17 km som nå praktiseres må sees i sammenheng med at kjøring med modulvogntog ble innført som en prøveordning. Utgangspunktet var at modulvogntog kun skulle få kjøre på særlige vurderte europaveger og riksveger frem til omlastingsplass, hvor godset ble lastet om til vanlige vogntog og fraktet til endelig bestemmelsessted. Det ble etter hvert åpnet for at modulvogntog også skulle få kjøre korte strekninger på øvrig vegnett frem til endelig bestemmelsessted, om vegen var egnet for det. En fast maksimal lengdebegrensning på slike strekninger ble satt av hensyn til evaluering av prøveordningen og for å skille mellom hoved- og tilknytningsveger.
Regjeringen har som et uttalt mål å gjøre prøveordningen med modulvogntog om til en permanent ordning. Jeg har bedt Vegdirektoratet om å evaluere ordningen, for å ha et grunnlag for dette arbeidet. Evalueringen må da også omfatte bruken av tilknytningsstrekninger, inkludert de kriterier som har vært lagt til grunn for godkjenning av slike strekninger, herunder lengde. Evalueringen skal ferdigstilles innen 1. juni 2014. Denne konkrete saken knyttet til Bergene Holm AS i Åmli, viser klart behovet for en slik evaluering.
Av hensyn til å kunne gjennomføre en reell evaluering av ordningen, ber jeg om forståelse for at det er nødvendig å fastholde tidligere etablerte kriterier i evalueringsperioden frem til sommeren.
Mitt utgangspunkt for etableringen av en ny permanent ordning etter dette er imidlertid at bare de aktuelle strekningenes egnethet, ut fra faglige vurderinger av trafikksikkerhet og fremkommelighet, da skal legges til grunn ved søknader om bruk av modulvogntog. Da slike strekninger ofte er fylkesveg og/eller kommunal veg, må slike faglige vurderinger gjøres i samarbeid med vegholder, dvs. fylkeskommune og kommune.
Jeg har også bedt Vegdirektoratet om en særlig vurdering av den aktuelle strekningen, slik at den eventuelt kan åpnes for modulvogntog straks etter at en ny permanent ordning er vedtatt.