Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:204 (2013-2014)
Innlevert: 12.12.2013
Sendt: 13.12.2013
Besvart: 19.12.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): I og med at det knapt er en far som tar ut fedrekvote de første 6 måneder etter fødsel, kan vi be om redegjørelse fra statsråden på hvordan man kommer frem til besparelsen på 35 mill. kr og ev. hvordan man skal finne inndekning for underbudsjetteringen?

Begrunnelse

For barn født etter siste regelendring (fom. 1.07.13) er fedrekvoten 14 uker, mødrekvoten 14 uker + en fellesperiode, totalt 49 uker med 100 % dekningsgrad. I hovedsak er det slik at mødrene tar ut første del av permisjonen. Det er få fedre med rettigheter etter siste regelendring som pr dags dato har begynt å ta ut fedrekvoten. Dette opplyser Nav. I budsjettet som ble vedtatt denne uken, legger man opp til at man etter endringen til 10 uker fedrekvote skal få en besparelse på 35 mill. kroner.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Som representanten Grande påpeker er det i hovedsak slik at mødre tar ut første del av foreldrepermisjonen. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid foretatt en nærmere analyse av atferdsendringer knyttet til tidligere utvidelser av fedrekvoten. I innspill til budsjettarbeidet for 2014 har direktoratet pekt på at mange fedre deler opp fedrekvoten. Direktoratet opplyser videre at etter utvidelse av fedrekvoten i 2011 og 2013 har flere fedre tatt ut en del av fedrekvoten tidlig i foreldrepengeperioden.
Legger en til grunn at en reduksjon i fedrekvoten vil ha en motsatt effekt av det som er observert ved utvidelsene, kan en forvente en reduksjon i utbetaling av foreldrepenger allerede i budsjettåret 2014. Det må understrekes at den anslåtte bevilgningsendringen, som følge av økning i fellesdelen i foreldrepengeperioden, er svært liten sett i forhold til totalbudsjettet på posten.
Budsjettendringen er basert på anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og bygger på forutsetningene er omtalt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014). Når fire uker av fedre- og mødrekvoten blir del av fellesdelen av foreldrepengeperioden, kan hver av foreldrene øke sitt uttak med maksimalt fire uker. Siden mødre i gjennomsnitt har lavere inntektsgrunnlag enn fedre, gir en økning i mors uttak mindreutgifter til ordningen. Som en beregningsteknisk forutsetning, har man lagt til grunn at mindreutgiften i ordningen blir halvparten av det den ville blitt hvis mor overtok alle de fire ukene for far.
Som jeg flere ganger har gitt uttrykk for overfor Stortinget er det usikkerhet knyttet til budsjettanslaget. Det er første gang fedre- og mødrekvoten blir redusert, og det er derfor vanskelig å forutsi hvordan foreldrene vil tilpasse seg endringene.
Jeg vil for øvrig peke på at bevilgningen til foreldrepenger er en overslagsbevilgning.
Regjeringen vil på vanlig måte vurdere behovet for endringer i bevilgningen i løpet av budsjettåret og fremme eventuelle endringsforslag for Stortinget, i tråd med etablert praksis.