Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:222 (2013-2014)
Innlevert: 18.12.2013
Sendt: 19.12.2013
Besvart: 02.01.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er bred politisk enighet om at samiskspråklig forskning skal styrkes. Samtidig opplever forskere som publiserer i anerkjente samiskspråklig tidsskrift at denne forskningen ikke anerkjennes på lik linje med øvrig forskning.
Kan kunnskapsministeren klargjøre regjeringens holdning i dette spørsmålet?

Begrunnelse

Den norske samepolitikken er forankret i Grunnlovens paragraf 110 a, og en rekke internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til å følge. Det pålegger myndighetene å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Forpliktelsen griper også inn i forskningen, å legge til rette for samisk forskning og utdanning. Siden 1980-tallet har det vært en økende satsing på samisk utdanning og forskning. Det er etablert institusjoner, særskilte studieprogrammer, men også integrering av samiske temaer i forskning og utdanning i studieplaner ved universiteter og høgskoler, og dessuten kvoter i spesifikke studier. I løpet av få tiår har samene gått fra å være studieobjekter til selv å drive forskning på egne språk og egne samfunnsforhold.
Et sentralt mål i dette arbeidet er å utvikle samisk som vitenskapsspråk. Dette er hjemlet i Sameloven og i ulike folkerettslige dokumenter. Samiske språk står i en svært alvorlig situasjon.
Butenschøn-utvalget ga kunnskapsdepartementet i 2012 forslag til tiltak som blant annet skal styrke denne dimensjonen. Deres analyse er at samtlige samiske språk i varierende grad er truet av språkdød, og omfattende tiltak er nødvendige for å redde de mest utsatte av dem. De mener å styrke samisk som vitensskapsspråk er avgjørende: "Språkrøkten og – utviklingen må gå både «oppover», til å utvikle samisk som vitenskapsspråk, og «nedover», det vil si at vitenskapsspråket påvirker utvikling og bruk av dagligspråket. Samiskspråklig forskning er grunnleggende for å utvikle et samisk fagspråk, og fagspråket
inngår igjen i byggingen av samisk som et fullstendig, og dermed samfunnsbærende, språk", skriver utvalget. Dette må vi som nasjon ta på det dypeste alvor.
Skal en slik styrking skje må dette vise seg i praksis ved norske universiteter og høgskoler. Undertegnende har grunn til å tro at dette ikke er tilfelle. Ved flere anledninger blir samiskspråklig forskning ikke anerkjent på like linje med forskning publisert på norsk eller engelsk. Begrunnelsen er ofte at samisk er et for marginalt vitenskapelig språk. Denne praksisen får konsekvenser for blant annet vurdering av vitenskapelig opprykk, som har en svært viktig rolle i de akademiske institusjoner.
Konsekvensen er både at dette hindrer publisering og utvikling av samisk som vitensskapsspråk, og hindrer den generelle utviklingen av samisk språk. Jeg mener praksisen ikke bare strider med nasjonale politiske målsetninger, det bidrar også til å undergrave myndighetenes mål og tiltak.
Det er derfor på tide at regjeringen klargjør overfor universiteter og høgskoler om hva Norges politikk på området er.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I Norge har vi siden 2004 hatt en publiseringsindikator i det delvis resultatbaserte finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Formålet med indikatoren er både å stimulere til mer vitenskapelig publisering og publisering av høyere kvalitet. Det faglige ansvaret for publiseringsindikatoren forvaltes av Publiseringsutvalget i Universitets- og høyskolerådet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Jeg skal i det følgende redegjøre for hvordan samiskspråklige publiseringskanaler er ivaretatt i dette systemet.
Jeg er enig i at ivaretakelse av vitenskapelige publiseringskanaler på samisk står helt sentralt i videreutviklingen av samisk som vitenskapsspråk. Samiskspråklige publiseringskanaler gir uttelling på publiseringsindikatoren på lik linje med alle andre publiseringskanaler uavhengig av språk, så fremt de tilfredsstiller de grunnleggende kravene til vitenskapelig publisering, så som fagfellevurdering og at publikasjonen bringer ny innsikt.
Kvalitetsdimensjonen i publiseringen ivaretas ved at særlig anerkjente kanaler som omfatter 20 prosent av den totale publiseringen innenfor hvert fagområde løftes til nivå 2 og gir ekstra uttelling i systemet. Det er fagrådene for de enkelte fagområdene, i alt drøye 50 organer, som nominerer kanaler til nivå 2. Forslagene vurderes så for godkjenning av Publiseringsutvalget.
De samiske publiseringskanalene befinner seg på lister som forvaltes av ulike fagråd, eller på den særskilte lista for tverrfaglige kanaler i humaniora, som forvaltes direkte av Publiseringutvalget. For å kompensere at få eller ingen av de samiskspråklige publiseringskanalene som forvaltes av fagrådene ligger på nivå 2, så har Publiseringsutvalget valgt å plassere det svært dominerende samiskspråklige tidsskriftet Sámi dieðalaa áigecála på nivå 2. På den måten forsøker Publiseringsutvalget så langt som mulig å ivareta og utvikle samisk vitenskapsspråk.
Generelt har antallet vitenskapelige publikasjoner i universitets- og høgskolesektoren økt kraftig etter at publiseringsindikatoren ble innført. Også antallet tellende publikasjoner på samisk har vokst betydelig de senere årene. Det kan derfor være grunnlag for å hevde at publiseringsindikatoren har bidratt til å stimulere til økt vitenskapelig publisering også på samisk. På den andre siden er det også viktig at vitenskapelige arbeider om samiske spørsmål publiseres på andre språk en samisk. Samene har mange problemstillinger felles med andre urfolk, og skal det kommuniseres akademisk på tvers av språkbarrierer om slike spørsmål, er det viktig å publisere på språk med global utbredelse, for eksempel engelsk. Det bør derfor være en balanse mellom publisering på samisk og andre språk.
Et av de viktigste tiltakene som har vært gjennomført for å styrke samisk vitenskapsspråk er opprettelsen av Samisk høgskole i 1989, hvor samisk er arbeidsspråk og en av forutsetningene for opptak til studier og ansettelse som vitenskapelig ansatt ved institusjonen. I tillegg gjøres det utstrakt samiskspråklig forskning ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, som naturligvis også samarbeider tett med Samisk høgskole. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har som språkpolitisk mål at samisk skal sidestilles med norsk i den utstrekning det lar seg gjøre. I tillegg er det flere andre universitet og høgskoler som publiserer på samisk, selv om omfanget er forholdsvis lite.
Regjeringen har i sin regjeringserklæring skrevet at det er viktig og berikende å ta vare på samisk språk, kultur og tradisjoner. Norsk og samisk er likeverdige språk for Regjeringen. Kunnskapsdepartementet er i dialog med Sametinget om oppfølging av Butenschønutvalget, herunder om tiltak for språkrøkt.