Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Det er bred politisk enighet om at samiskspråklig forskning skal styrkes. Samtidig opplever forskere som publiserer i anerkjente samiskspråklig tidsskrift at denne forskningen ikke anerkjennes på lik linje med øvrig forskning.
Kan kunnskapsministeren klargjøre regjeringens holdning i dette spørsmålet?
Begrunnelse
Den norske samepolitikken er forankret i Grunnlovens paragraf 110 a, og en rekke internasjonale konvensjoner vi har forpliktet oss til å følge. Det pålegger myndighetene å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Forpliktelsen griper også inn i forskningen, å legge til rette for samisk forskning og utdanning. Siden 1980-tallet har det vært en økende satsing på samisk utdanning og forskning. Det er etablert institusjoner, særskilte studieprogrammer, men også integrering av samiske temaer i forskning og utdanning i studieplaner ved universiteter og høgskoler, og dessuten kvoter i spesifikke studier. I løpet av få tiår har samene gått fra å være studieobjekter til selv å drive forskning på egne språk og egne samfunnsforhold.
Et sentralt mål i dette arbeidet er å utvikle samisk som vitenskapsspråk. Dette er hjemlet i Sameloven og i ulike folkerettslige dokumenter. Samiske språk står i en svært alvorlig situasjon.
Butenschøn-utvalget ga kunnskapsdepartementet i 2012 forslag til tiltak som blant annet skal styrke denne dimensjonen. Deres analyse er at samtlige samiske språk i varierende grad er truet av språkdød, og omfattende tiltak er nødvendige for å redde de mest utsatte av dem. De mener å styrke samisk som vitensskapsspråk er avgjørende: "Språkrøkten og – utviklingen må gå både «oppover», til å utvikle samisk som vitenskapsspråk, og «nedover», det vil si at vitenskapsspråket påvirker utvikling og bruk av dagligspråket. Samiskspråklig forskning er grunnleggende for å utvikle et samisk fagspråk, og fagspråket
inngår igjen i byggingen av samisk som et fullstendig, og dermed samfunnsbærende, språk", skriver utvalget. Dette må vi som nasjon ta på det dypeste alvor.
Skal en slik styrking skje må dette vise seg i praksis ved norske universiteter og høgskoler. Undertegnende har grunn til å tro at dette ikke er tilfelle. Ved flere anledninger blir samiskspråklig forskning ikke anerkjent på like linje med forskning publisert på norsk eller engelsk. Begrunnelsen er ofte at samisk er et for marginalt vitenskapelig språk. Denne praksisen får konsekvenser for blant annet vurdering av vitenskapelig opprykk, som har en svært viktig rolle i de akademiske institusjoner.
Konsekvensen er både at dette hindrer publisering og utvikling av samisk som vitensskapsspråk, og hindrer den generelle utviklingen av samisk språk. Jeg mener praksisen ikke bare strider med nasjonale politiske målsetninger, det bidrar også til å undergrave myndighetenes mål og tiltak.
Det er derfor på tide at regjeringen klargjør overfor universiteter og høgskoler om hva Norges politikk på området er.