Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:224 (2013-2014)
Innlevert: 18.12.2013
Sendt: 19.12.2013
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 09.01.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil regjeringen nedsette et utvalg for å vurdere kildervernets stilling i lys av datalagringsdirektivet, og foreslå tiltak for å opprettholde et sterkt kildevern?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets vedtak om å si ja til datalagringsdirektivet våren 2011, engasjerte norske presseorganisasjoner seg sterkt. De frykter for kildevernets stilling, hvis direktivet gjennomføres. Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening er alle bekymret for at direktivet kan få negative konsekvenser for varslere med behov for anonymitet. Vi ser allerede i dag at ulike myndigheter i noen sammenhenger er ivrige etter å få avdekket identiteten til mediekilder i forbindelse med etterforskning av ulovlige forhold. Når direktivet tross presseorganisasjonenes advarsler ble vedtatt innført foreslo de samme organisasjonene at det skulle oppnevnes et utvalg for å vurdere kildevernets stilling. Et slikt utvalg var tenkt å foreslå tiltak som kunne styrke kildevernet, i møte med det økte overvåkingspotensialet som følger av pliktig lagring av trafikkdata. Et slikt utvalg kan fortsatt nedsettes. Da dette ble tatt opp med statsråden i muntlig spørretime 18.desember valgte han å ikke besvare spørsmålet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringen ser per i dag ikke behov for å nedsette et utvalg for å vurdere kildevernets stilling i lys av datalagringsdirektivet. Det er imidlertid allerede gjennomført tiltak for å opprettholde et sterkt kildevern.

Prop. 147 L (2012-2013) om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) ble fremmet våren 2013 og vedtatt av Stortinget ved lov 21. juni 2013 nr. 86. Her ble det blant annet lovfestet regler som styrker vernet av pressens anonyme kilder. I proposisjonen sluttet Justis- og beredskapsdepartementet seg til Metodekontrollutvalgets bemerkninger om pressens rolle og kildevernets funksjon under punkt 28.7 side 339 i utredningen:

«Utvalget vil innledningsvis understreke at en fri og uavhengig presse er en grunnleggende forutsetning for informasjonsformidling, folkeopplysning og meningsdannelse i et demokrati. Særlig viktig er pressens bidrag til å avdekke kritikkverdige forhold og myndighetsmisbruk i samfunnet. For å utøve slik virksomhet er pressen avhengig av at enkeltmennesker som sitter på samfunnsmessig relevant informasjon tør videreformidle slik informasjon. I noen situasjoner kan dette bare skje i bytte mot et løfte om anonymitet, og kildevernet er dermed en forutsetning for at pressen skal kunne fylle rollen som «samfunnets vaktbikkje».»

Etter departementets oppfatning oppfylte dagjeldende regelverk konvensjonsforpliktelsene om vern av pressens kilder etter EMK artikkel 10, blant annet grunnet de strenge inngangsvilkårene for bruk av skjulte tvangsmidler, samt forhåndskontroll gjennom krav om rettens tillatelse. Departementet mente likevel det var hensiktsmessig å foreslå lovendringer som lot behovet for bevaring av pressekilders anonymitet utgjøre en mer markant begrensning i adgangen til å rette kommunikasjonskontroll og romavlytting mot journalisters virksomhet, enn tilfellet var etter dagjeldende rett. I proposisjonen ble det derfor foreslått å innføre et krav i henholdsvis straffeprosessloven §§ 216 c annet ledd og 216 m fjerde ledd om særlige grunner for å tillate henholdsvis kommunikasjonskontroll overfor redaktører og journalister, og romavlytting av redaksjonslokaler eller tilsvarende. Under behandlingen i Stortinget sluttet Justiskomiteen seg til dette, jf. Innst. 445 L (2012–2013) punkt 2 side 5.