Skriftlig spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:236 (2013-2014)
Innlevert: 06.01.2014
Sendt: 07.01.2014
Besvart: 13.01.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Hans Fredrik Grøvan (KrF)

Spørsmål

Hans Fredrik Grøvan (KrF): Det har i seinere tid vært flere saker som har skapt uklarheter omkring tolkningen av Folketrygdlovens regelverk rundt retten til dagpenger.
Mener statsråden det er rimelig at de presiseringer av regelverket som er gjort i seinere tid skal føre til at bedrifter sier opp ansatte og slik taper verdifull kompetanse framfor å permittere når markedssituasjonen er krevende for en periode – og hva vil evt. statsråden foreta seg for å bidra til nødvendige avklaringer framover?

Begrunnelse

Permitteringsreglene hjemlet i Folketrygdlovens § 7 - 4 har skapt grunnlag for uklarheter gjennom flere avslag på dagpenger i seinere tid. Flere bedrifter på Sørlandet, bl.a. Imtech i Vennesla kommune, har måttet gå til permitteringer på grunn av midlertidig endringer i markedssituasjonen i landsdelen, men har opplevd avslag på sine søknader om dagpenger til de permitterte.
Det har vakt stor oppmerksomhet og uro for den mangel på forutsigbarhet som arbeidsgivere og ansatte har opplevd som følge av avslagene NAV ga på dagpengesøknadene. Formuleringene i reglementet om "midlertidig endringer i markedssituasjonen" og " mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver: ikke kan påvirke" er gjenstand for ulike tolkninger og praksis som det er helt nødvendig å rydde opp i.
Permiteringsreglementet skal være en buffer mot oppsigelser og sikre de ansatte jobb og bedriften kompetanse i kortvarige perioder med svikt i markedet. Når man da i stedet opplever at denne type svingninger brukes som et argument for å si opp folk og slik tvinge bedrifter til oppsigelse av dyktige, kompetente medarbeidere som kan bli en viktig ressurs for å hjelpe bedriften ut av vanskelige perioder, synes dette å skape en ytterligere problematisk situasjon for bedriftene og deres ansatte.
Inntil for få år siden syntes det å være stor grad av felles forståelse mellom alle parter om hvordan regelverk skulle forstås og praktiseres. For et par år siden oppsto det imidlertid en rekke tilfeller som skapte tvil om forståelsen av regelverket. Dette førte til møter mellom partene i arbeidslivet og regjering. NAV ble bedt om å følge opp den felles forståelse man hadde av Stortingets intensjon med regelverket.
Det er nødvendig at Arbeidsministeren nå går gjennom dagens praksis i forhold til avtaleverk og Stortingets intensjon med regelverket på nytt for å skape av avklaring og størst mulig grad av forutsigbarhet for bedriftseiere og ansatte.
En mer krevende markedssituasjon for visse typer næringer i ulike deler av landet framover de neste månedene gjør det ekstra påkrevd å skape en felles forståelse og praksis av hvordan regelverket skal praktiseres.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Muligheten for å kunne permittere gjør at virksomhetene kan tilpasse arbeidsstyrken i perioder med midlertidig svikt i markedet, uten at de må si opp arbeidstakerne. Permittering er således et viktig alternativ til nedbemanning og oppsigelser. Adgangen til å permittere og de nærmere vilkårene for permittering er ikke lovfestet, men kan følge av tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett.

Dagpenger under permittering er først og fremst ment som et sikkerhetsnett ved hendelser som virksomheten og arbeidsgiveren i liten grad kan forutse. Det er ikke meningen at arbeidsgivere skal kunne innrette virksomheten slik at arbeidstakere skal kunne permitteres og motta dagpenger i perioder hvor det er normalt at det er lite eller intet arbeid. I tillegg til de generelle vilkårene for rett til dagpenger, bl.a. krav til tidligere arbeidsinntekt, at arbeidstiden må være redusert med minst 50 prosent, etc., stilles det derfor i folketrygdloven § 4-7 krav om at permitteringen må skyldes ”mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke”. Dersom permitteringsårsaken er påregnelig og forutsigbar, er det mulig for arbeidsgiveren å kunne påvirke situasjonen ved å planlegge driften slik at han eller hun unngår å måtte permittere. I slike tilfeller er derfor intensjonen at det ikke skal innvilges dagpenger under permittering.

Både som følge av det særlige kravet i folketrygdloven § 4-7, og de generelle vilkårene for rett til dagpenger, kan det dermed forekomme tilfeller hvor det i henhold til tariffavtale, individuell arbeidsavtale eller utviklet sedvanerett foreligger en saklig grunn for å kunne permittere, men hvor folketrygdlovens vilkår for å kunne få dagpenger ikke er oppfylt.

For å unngå eventuelle uklarheter med hensyn til praktiseringen av regelverket for dagpenger under permittering, gjennomgikk Arbeids- og velferdsdirektoratet sitt eget rundskriv om dette, sammen med LO, NHO og Arbeidsdepartementet sist vinter. Revidert rundskriv ble tatt i bruk fra 1. februar 2013. Det nye rundskrivet gir ikke nye retningslinjer for hvordan regelverket skal tolkes og praktiseres. Rundskrivet er imidlertid tydeligere og klarere, og det bør dermed være enklere å forstå og praktisere regelverket riktig. Arbeids- og velferdsetaten ser nå nærmere på hvordan behandlingen av saker som gjelder dagpenger under permittering kan organiseres på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Jeg følger utviklingen på dette området nøye, og vil også ha møter med arbeidslivets parter om dette temaet.