Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:237 (2013-2014)
Innlevert: 07.01.2014
Sendt: 07.01.2014
Besvart: 15.01.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Mange barn, særlig i Oslo, trenger særskilt norskopplæring for å bli gode nok i norsk til å klare seg i arbeidslivet og samfunnet når de blir voksne. Hvis ungene ikke blir gode i norsk vil livet videre blir mye vanskeligere enn det kunne vært. Kommunene har et stort ansvar for at de barna som trenger det får den norskopplæringen som skal til.
Får alle barn som har vedtak om særskilt norskopplæring etter opplæringsloven den opplæringen de har krav på, og hvordan sikrer statsråden dette?

Begrunnelse

Aftenposten, som har Utdanningsetaten i Oslo som kilde, skriver følgende:

"Totalt blant de minoritetsspråklige elevene er det bare 1 av 3 som kan så godt norsk at de kan følge vanlig norskundervisning. Med omtrent 40 prosent minoritetsspråklige i Oslo-skolen, betyr det at hver fjerde elev mangler tilstrekkelig norskkunnskap til å følge normal undervisning."

Samtidig vet vi at mange skoler i Oslo sliter økonomisk. Dermed kan det være grunn til å frykte at elever som har vedtak om særskilt norskopplæring ikke får, eller får mangelfull, opplæring. Det er vesentlig både for fremtiden til elevene det er snakk om, og for det norske samfunnet at barna gis mulighet til å mestre språket vårt.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg deler representanten Knag Fylkesnes sitt syn på viktigheten av at minoritetsspråklige elever får god norskopplæring. God særskilt norskopplæring er viktig for den enkelte elev slik at han eller hun kan få et godt læringsutbytte og lykkes i skolen. Det er også viktig med tanke på integrering i samfunnet.
Opplæringsloven § 2-8 skal sikre at minoritetsspråklige elever får den norskopplæringen de trenger. I bestemmelsen om særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter heter det:

"Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.
Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved.
Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen."

Tilsvarende rett gjelder også for videregående opplæring, jf. § 3-12.
Jeg er opptatt av at alle elever får den opplæring de har krav på. Fylkesmannen fører tilsyn med at prinsippene som er fastsatt i opplæringsloven blir fulgt. Tema for det felles nasjonale tilsynet (2014-2017) er skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Sentralt i denne tilsynssatsingen er hvorvidt skolene vurderer om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og om skolene gjennomfører tiltak i tilfeller der det avdekkes at elever ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette skal kontrolleres for alle elevgrupper, herunder elever som har vedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen skal særskilt kontrollere om skolene har rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk som grunnlag for vurdering av om det bør iverksettes tiltak. For elever som har særskilt behov for norskopplæring, skal skolene vurdere om elevene også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Dette kravet vil også bli kontrollert i tilsynssatsingen.
Retten til enkeltvedtak er sentralt for å ivareta rettsikkerheten til den enkelte elev og sikre elevene et opplæringstilbud i tråd med opplæringslovens bestemmelser. I det felles nasjonale tilsynet skal Fylkesmannen derfor også kontrollere om det fattes enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring og om innholdet enkeltvedtaket er i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser.
Ulike rapporter og utredninger, blant annet NOU 2010:7 Mangfold og mestring har pekt på at minoritetsspråklige elever i Norge ikke alltid får den opplæringen de har krav på. Noe av årsaken til dette kan være mangel på kunnskap om elevenes rettigheter og mangel på kompetanse hos lærere, ledere og skoleeiere. Utdanningsdirektoratet arbeider derfor med å bedre informasjonen, jf. oppdragsbrev 31-11 Strategi for informasjons- og veiledningsarbeid på minoritetsfeltet. Informasjon om rettigheter er en viktig del av dette arbeidet. Direktoratet arbeider derfor med å oppdatere og revidere informasjon, inkludert forenkling og forbedring av juridisk informasjon på minoritetsfeltet.
Et annet viktig tiltak er Kompetanse for mangfold, en satsing som går fra 2013-2017 for å bedre kompetansen i alle ledd – fra barnehage til lærerutdanning – for å sikre en bedre opplæring for minoritetsspråklige elever.
Det er allikevel slik at skoleeier har ansvaret for å sørge for at elevenes ferdigheter i norsk blir kartlagt og at de får den nødvendige opplæringen de trenger og har krav på.