Freddy de Ruiter (A): Stiftelsen Skifestivalen arrangerer to årlige landsdekkende idrettsarrangementer for ca. 1000 mennesker med psykiske lidelser. Basert i stor grad på frivillighet. Arrangementene er avhengige av noe offentlig støtte.
Hvordan vil helseministeren følge opp statsministerens tydelige signaler i nyttårstalen om psykisk helse og sørge for at man sikrer forutsigbare og tilstrekkelige offentlige tilskudd til slike viktige tilbud som øker livskvaliteten til mennesker med psykiske lidelser?
Begrunnelse
Stiftelsen Skifestivalen har siden 1985 arrangert Skifestivalen på Geilo og siden 1995 Sommerfestivalen på Hove leir og friluftssenter på Tromøy ved Arendal. Tilbudet gis til mennesker med psykiske lidelser og målet er at man gjennom fysisk aktivitet, tilrettelegging for mestringsopplevelser og større åpenhet om psykiske lidelser skal bidra til økt livskvalitet for mennesker med psykiske lidelser.
Spennvidden i funksjonsnivå hos målgruppa er stor. For noen er det å makte og dra til Geilo eller Arendal en seier. Noen trenger masse støtte og hjelp fra ledsagere, mens andre klarer til tross for alvorlig psykisk sykdom, idrettsprestasjoner på topplan.
I tillegg til ulike idrettsgrener legges det mye vekt på ulike sosiale aktiviteter.
Mange av dem som deltar på disse arrangementene er "bortgjemt og glemt" med brutte familierelasjoner og lite sosialt nettverk, kombinert med vanskeligheter med å fungere i arbeidslivet, noe som tilsammen medfører mye ensomhet og isolasjon. Noen har også brukt en del medisiner som kan dempe aktivitetslysten. Nettopp denne type aktivitetstilbud som Skifestivalen på Geilo og Sommerfestivalen på Hove representerer kan bidra til å bekjempe passivitet og ensomhet. Tradisjonell idrettsaktivitet fanger i liten grad opp disse menneskene og man har heller ikke et nasjonalt opplegg som tilsvarer Skifestivalen på Geilo og Sommerfestivalen på Hove.
Stiftelsen Skifestivalen har mye muntlig og skriftlig informasjon på at dette virker. Dette er tiltak som både har en forebyggende effekt og en behandlende effekt.
Mulighetene er store for relativt små beløp. Stiftelsen antar at man for å videreutvikle aktiviteten på dagens nivå trenger ca. 1 million kroner i året i offentlig støtte. De viktigste bidragsyterne til Stiftelsen og disse viktige arrangementene har bl.a. vært Helsedirektoratet (divisjon for psykisk helse og rus) og Barne-, ungdom- og familiedirektoratet. Problemet er at disse bevilgningene gis fra år til år og langt ute i virksomhetsåret. Noe som gjør at man får store problemer med å finansiere arrangementene.
Det ville vært ønskelig med en opprydding slik at man kan skape forutsigbarhet for dette viktige tilbudet som når mange og som koster det offentlige svært lite målt opp mot det man får igjen av økt livskvalitet og helse for dem som deltar. Dessuten er dette frivillig ideelt arbeid på sitt beste som bidrar til å hjelpe ei av de gruppene som "sitter nederst ved bordet."