Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:246 (2013-2014)
Innlevert: 09.01.2014
Sendt: 09.01.2014
Besvart: 16.01.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Statsråden har ved flere anledninger sagt at hun vil satse på familievernet. Likevel er det flere familievernkontor som må redusere sin aktivitet. Familievernkontoret på Gjøvik har fått redusert sin bevilgning fra 9.3 millioner kroner i 2013 til 8.7 millioner kroner i 2014 og må derfor redusere bemanningen.
Er dette et uttrykk for statsrådens satsing på familievernet?

Begrunnelse

Kontoret som er etablert på Gjøvik har et stort omland og betjener hele Vestoppland. En prisjustert bevilgning i 2014 skulle ha utgjort i underkant av 9.7 millioner kroner, mens bevilgningen bare er på 8.7 millioner kroner. I Stortingets behandling av budsjettet sa regjeringspartiene i sine merknader at "det er svært viktig å ta i bruk all god familivernkapasitet, også i privat og ideell virksomhet". Slik jeg ser det, er det ingen grunn til at kontoret på Gjøvik ikke skal defineres som god familivernkapasitet.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Regjeringen vil bygge sin politikk for familieverntjenestene rundt prinsippet om forebyggende arbeid og tidlig innsats for å sikre gode oppvekstvilkår for barn. Gode og stabile foreldrerelasjoner gir de beste forutsetninger for gode og trygge oppvekstvilkår for barna. Et sterkere fokus på familieverntjenestenes forebyggende arbeid kan hindre problemutvikling hos barn og foreldre og derved redusere behovet for omfattende hjelpetiltak fra andre tjenester, som for eksempel barnevernet. Gode og tilgjengelige lavterskeltilbud til familier som trenger det, vil kunne bedre livskvalitet for den enkelte og gi helsemessige gevinster. Familieverntjenestene må være tilpasset den enkelte families behov. Det er et mål å gi hjelp til par og familier som har vansker og konflikter og herunder bidra til mer robuste samliv til barnets beste. Regjeringen har styrket styrket familieverntjenestenes forebyggende arbeid med 3 millioner kroner i årets statsbudsjett, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) s. 140 flg. Vi har også opprettholdt 4 millioner kroner til tilskuddsordningen til samlivstiltak, som Stoltenberg II–regjeringen foreslo å ta bort. Ordningens overordnede mål er å støtte opp om samlivet i parforhold og forebygge familie- og samlivsoppløsning. Familieverntjenestene har de senere år prioritert arbeidet med familier hvor konfliktnivået er høyt og barn er involvert. Det er solid faglig dekning for å hevde at barn og unge tar skade av å leve med foreldre som har vedvarende, høyt konfliktnivå. Som alternativ til domstolsbehandling og ytterligere eskalering av konflikten, er det satt i gang flere tiltak i regi av familieverntjenestene for å hjelpe foreldre med høyt konfliktnivå til å komme fram til gode avtaler om barna på et tidlig stadium. Å hjelpe flere foreldre med å komme fram til avtaler og gi hjelp til å bedre foreldresamarbeidet vil hindre at konfliktene utvikler seg, med de skadevirkninger det har for barna. Jeg vil derfor prioritere familieverntjenestenes arbeid med familier hvor konfliktnivået er høyt og barn er involvert. Familievernkontorene gjør et viktig arbeid for å forebygge vold i nære relasjoner. I årets budsjett styrkes tilbudet til unge voldsutøvere og utsatte barn med 7,8 mill. kroner, som er 2 mill mer enn det Stoltenberg II-regjeringen foreslo, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013-2014) s. 141. Regjeringen legger stor vekt på at behandlingstilbudet til denne gruppen er solid. Midlene skal benyttes til et samarbeidsprosjekt med stiftelsen Alternativ til vold for å styrke behandlernes kompetanse på vold og seksuelle overgrep, og til å øke familieverntjenestenes behandlingskapasitet på området. Familieverntjenestenes forebyggende arbeid og hjelp til utsatte barn og familier er svært viktig. Tatt i betraktning de betydelige kostnadene som går til barnevern, rusomsorg, psykiatri, kriminalitet/vold mv, er det, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, lønnsomt å satse på familieverntjenestenes arbeid. Statlig regional familievernmyndighet skal etter loven sørge for at familieverntjenestene finnes i regionen, og på forsvarlig måte planlegge, dimensjonere og organisere tjenestene. De offentlige og kirkelig eide familievernkontorene drives etter de samme økonomiske rammer, har samme kjerneoppgaver og følger samme lov. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har opplyst at Bufetat region øst har utarbeidet en plan for å justere tildelingen til hvert familievernkontor i regionen ut fra befolkningsmengde per terapeutårsverk, slik at det blir en mer likeverdig dekning i regionen. Dette skal sikre at familievernkontorer i regionen som betjener en økende befolkning, får økonomisk mulighet til å yte tjenester til flere. Det betyr at noen kontorer vil få noe reduksjon i sine tildelinger, mens andre får økt sine budsjetter på sikt. Jeg vil framover ha fokus på å utvikle et likeverdig tilbud av god kvalitet i familieverntjenestene over hele landet, uavhengig av offentlig eller kirkelig eierskap. Ressursene skal utnyttes effektivt. Det forebyggende arbeidet vil være hovedinnsatsområdet mitt. Familier og barn som har behov for det skal få hjelp som virker – i tide.