Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:253 (2013-2014)
Innlevert: 09.01.2014
Sendt: 10.01.2014
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 17.01.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): I Agderposten 23/12-2013 kunne man lese om hvordan bl.a. taxisjåfører i Arendal med utenlandsk opprinnelse ble utsatt for grov rasistisk sjikane daglig.
Hvordan kan statsråden bidra til at disse arbeidstakerne skal kunne få utføre sitt arbeid i et trygt arbeidsmiljø uten daglige krenkelser, og kan statsråden også forsikre seg om at justisministeren sørger for at politiet prioriterer anmeldelser av slike forhold?

Begrunnelse

Det er trist at man må stille slike spørsmål til statsråden, men dessverre ser det ut som om noen mennesker med viten og vilje velger å utsette andre for grov rasisme.

Denne saken ble kjent gjennom Agderpostens reportasje 23. desember 2013 med oppfølging og kommentarer også dagen etter i samme avis.

Drosjeeier Geir Skyttemyr forteller bl.a. dette, sitat:

"Alle mine sjåfører med utenlandsk bakgrunn blir utsatt for denne hetsen og rasismen mer eller mindre hver kveld de er på jobb."

I følge sjåførene selv hagler skjellsordene, og karakteristikker som benyttes er bl.a. disse: "sotrør", "nigger", "apekatt", "terrorist", "snylter", "jævla utlending", "svarting", "pakkis", "møkkamann"

Dette er fryktelig trist og det må tas tak i. Jeg har grunn til å tro at heller ikke politiet nødvendigvis prioriterer slike saker særlig høyt når de mottar anmeldelser. Kanskje det hadde vært på plass med tydeligere politiske signaler i så måte?

Det er viktig at man kan føle seg trygg i det norske samfunnet. Rasisme er en verkebyll som fører til konflikter og utrygghet. Rasisme bryter ikke minst med viktige verdier som vårt demokratiske samfunn bygger på.

Det er viktig at arbeidslivet i likhet med samfunnet er en rasismefri sone. Slike krenkelser taxisjåfører og andre yrkesutøvere med utenlandsk opprinnelse blir utsatt for i følge reportasjen i Agderposten er selvsagt helt forkastelig og må bekjempes.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg har fått spørsmålet oversendt fra Arbeids- og sosialdepartementet siden Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet koordinerer regjeringens innsats for å motvirke diskriminering og har ansvaret for ikke-diskrimineringslovene. Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har gitt innspill til svaret.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Freddy de Ruiter i at rasisme og diskriminering må bekjempes. Jeg vil i det følgende uttale meg på generelt grunnlag da jeg kun kjenner disse konkrete sakene gjennom media og heller ikke kan gå inn i enkeltsaker.

Vi har holdbar kunnskap om at diskriminering og rasisme eksisterer i det norske samfunnet. Forskning og holdningsundersøkelser bekrefter at vi har en vei å gå for å nå målet om et samfunn fritt for diskriminering. Rasismedebatten som pågikk sist høst var en påminnelse om at diskriminering og rasisme skjer og påvirker folks hverdag. Det er tankevekkende historier som har kommet fram og jeg synes det er trist at mennesker i Norge skal oppleve dette.

Norsk arbeidsliv har bruk for innvandreres ressurser. Vi må legge til rette for at folk kan komme inn i arbeids- og samfunnslivet, og få en mulighet til å bidra. Arbeidslivet må også legge til rette for at de som er i arbeidslivet skal kunne gjøre jobben sin på en god måte. Vi vet at det dessverre finnes tilfeller der personer innenfor tjenesteytende yrker blir utsatt for diskriminering av kunder. Å bli møtt med krenkelser i forbindelse med ens yrkesutøvelse har store negative effekter for opplevelsen av å være et likeverdig og respektert menneske.

Som statsråd er mitt ansvar å sørge for at vi har gode verktøy for å fremme likestilling og motvirke diskriminering, og å legge til rette for at alle som har fått innvilget opphold blir inkludert i det norske samfunnet. Jeg vil arbeide for å bekjempe alle former for diskriminering, og er opptatt av at vi skaper et fellesskap som inkluderer alle.

Det strafferettslige vernet mot hatkriminalitet har blitt skjerpet. Bestemmelsen om skjerpet straff for enkelte voldshandlinger er utvidet. Man har føyd til nedsatt funksjonsevne og homofil orientering som momenter det skal legges vekt på når det skal tas stilling til om en voldshandling er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Fra tidligere er følgende momenter nevnt: hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion, livssyn, om handlingen er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Det er videre gitt føringer om at hatmotivert kriminalitet skal ha prioritet. Politiets straffesakssystem er utstyrt med en registreringsfunksjon som gjør det mulig å skille ut saker der motivet for handlingen vurderes å være hatrelatert, for å gi disse sakene nødvendig prioritet, notoritet og fremdrift. Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen med Politidirektoratet gjennomgå dagens registrering og rapportering av hatrelatert kriminalitet for å videreutvikle systemet.

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse, religion og livssyn på alle samfunnsområder. Diskriminering på grunn av opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes som diskriminering på grunn av etnisitet. Loven forbyr også trakassering på grunn av etnisk opprinnelse, religion eller livssyn. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. De forhold som er beskrevet i spørsmålet vil omfattes av diskrimineringsloven.

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 4-1 et generelt ansvar for å organisere og tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. Sentrale krav til det psykososiale arbeidsmiljøet er presisert i arbeidsmiljøloven § 4-3. Bestemmelsen nevner eksplisitt at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas samt at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Disse kravene gjelder selv om det er kunder som utfører handlingen.

Arbeidsgiver har også plikt til å vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten, og ved behov iverksette tiltak som er nødvendige for å forebygge og redusere eventuell risiko. Aktuelle tiltak i en slik situasjon vil kunne være bruk av sikkerhetsutstyr/teknologi og opplæring. Det kan være vanskelig helt å unngå at arbeidstakerne utsettes for trakassering og annen utilbørlig opptreden fra kunder, men slike forebyggende tiltak vil kunne bidra til å redusere risikoen.

Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som håndhever diskrimineringsloven. Den som mener å oppleve diskriminering kan klage til ombudet som utreder saken. En uttalelse fra ombudet kan klages inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som fatter rettslig bindende vedtak som kan tjene som forebygging, sette en standard.

Jeg har forståelse for at det er vanskelig for en drosjesjåfør å klage til ombudet over trakassering fra kundene. Omfattende trakassering og diskriminering av en yrkesgruppe kan ikke reduseres til et individuelt problem for den enkelte sjåføren. Likevel mener jeg at det er nødvendig å ta i bruk de rettslige virkemidlene vi har for å få slutt på denne typen uakseptabel og ulovlig atferd.

Regjeringen vil fremme forslag om en samlet likestillings- og anti-diskrimineringslov. I dag er diskrimineringsvernet spredt på fire lover. Det er lettere og mer oversiktlig for folk flest med én lov. Vi er nå i gang med dette lovarbeidet.

Jeg vil også nevne at fra nyttår har Likestillings- og diskrimineringsnemnda blitt styrket slik at håndhevingen av diskrimineringsforbudene skal bli mer effektiv.