Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:258 (2013-2014)
Innlevert: 10.01.2014
Sendt: 10.01.2014
Besvart: 17.01.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Høyre, FrP og KrF i Kristiansand vil vurdere kostnadene ved kommunal oppfølging og bolig til rusavhengige og vil utrede om de kan fratas kommunal bolig mens de er til langtidsbehandling. Det må antas høyreordføreren i Kristiansand utøver Høyres politikk på feltet.
Hvordan er det å frata rusavhengige bolig en styrking av rusomsorgen, og er dette i tråd med kravene til kvalitet i behandling/rehabilitering/omsorg, er det i tråd med brukernes ønske, og hvilke andre grupper langvarig syke blir utsatt for samme praksis?

Begrunnelse

Flertallet i Kristiansand kommune, ledet av en Høyreordfører, sier i sitt budsjettforslag følgende:

"Bystyreet ber om en sak der dagen tilbud om kommunal bolig med oppfølging til våre rusmisbrukere vurderes opp mot kostnad og effekt ved plassering ved egnet rusomsorgsplass." "Det bes også vurdert om, og på hvilken måte, kommunal bolig kan erstattes av rusomsorgsplass ved langvarige omsorgsopphold."

(Sektor 3: Helse og sosial). Helseministeren har uttalt: "Vi setter pasienten i sentrum, vi flytter dem som sitter nederst ved bordet øverst", og uttalt at han vil gi personer med rus og avhengighets- problematikk bedre tilbud og har blant annet øremerket de kommunale bevilgninger til rusformål.

Retten til eget hjem er sterk i Norge, og å bistå med bolig er et sentralt punkt i Lov om sosiale tjenester og i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Brukerorganisasjonene og evalueringer viser at bolig er en viktig forutsetning for god rehabilitering. Dette gjelder for alle brukergrupper, også for personer med psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming.

Opp gjennom historien er dette grupper som har blitt "plassert" i institusjoner. Ingen vil tilbake dit. Egen bolig er en del av våre grunnleggende verdier.

Personer med avhenighetslidelser har ofte flere sykdommer og trenger oppfølging fra flere instanser, de trenger kontakt med egne barn, sykehus, fastlege, Nav og oppfølging fra psykisk helsevern der de bor.

Den praksis Kristiansand kommune nå synes å legge opp til, vil frata dem muligheten til å ha egne hjem i lang tid.

Den foreslåtte ordning har mange etiske aspekter ved seg, det viktigste er kanskje hvorfor dette er en ordning kun for rusavhengige?

Forslaget legger opp til en institusjonalisering av personer med avhengighetsproblematikk. Frem til ca. 1980 var institusjonene ofte et hjem for pasientene, også for mange med rusproblemer. Institusjonalisering, slik dette forslaget legger opp til, tilhører en forgangen tid.

Brukerorganisasjonene har flere ganger pekt på at oppfølgingen i kommunene er utilstrekkelig og har spesielt vært opptatt av bolig.

I en nylig undersøkelse oppgav 78 (88 av de som hadde vært innlagt tidligere) % av de som svarte at hjelpen fra kommunen hadde vært lite tilfredsstillende. (Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside):

"Min hypotese er at kommunene i økende grad vil bli nødt til å se bolig og tjenester i sammenheng (...) fordi andelen som har behov for en tilrettelagt boligsituasjon (....) øker. Ikke å se bolig og tjenestesituasjon i sammenheng, kan være ineffektivt, påvirke levekår og helsesituasjon til innbyggerne, samt påvirke i hvilken grad en lykkes med rehabilitering", Inger Lise Skog Hansen m fl/Fafo, 2007.

"Bolig og boligsosiale tiltak utgjør sentrale strategier i kampen mot fattigdom og for sosial inkludering av utsatte grupper i samfunnet" fra publikasjonen Bolig, helse og sosial ulikhet, Helsedirektoratet, 2011.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten henviser i sitt spørsmål til et forslag om å gjennomføre en utredning i Kristiansand kommune, der det bes om en vurdering av om, og på hvilken måte, kommunal bolig kan erstattes av rusomsorgsplass ved langvarige omsorgsopphold.

Som representanten Henriksen er kjent med, er det kommunen som skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder tjenester til personer med rusproblemer. God oversikt over tjenestebehovene er avgjørende for å kunne utvikle og dimensjonere tjenestetilbudet knyttet til kapasitet, kompetanse, organisering og innretning. Det er derfor ikke unaturlig at kommunen gjennomfører ulike kartlegginger og undersøkelser av sitt eksisterende tjenestetilbud.

Nasjonale statistikkilder som KOSTRA og IPLOS gir per i dag ikke tilstrekkelig informasjon om tjenestene til personer med rusproblemer. At Kristiansand kommune vurderer å igangsette tiltak for å få økt kunnskap om tjenestetilbudet til personer med rusproblemer parallelt med en økt satsing på rusfeltet nasjonalt, samsvarer godt med Høyre-FrP-regjeringens ambisjoner på feltet. Det er kommunene som kjenner sine innbyggeres behov best, og dermed er nærmest til å vurdere omfang og bredde i tjenestetilbudet. Og jeg føler meg trygg på at kommunene er sitt ansvar bevisst overfor denne brukergruppen, på lik linje med andre brukergrupper. Og vi vil understøtte kommunene i deres arbeid med rusfeltet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet fra 2007 til 2012 ga ikke det løftet som trengtes. Derfor vil denne regjeringen ha en ny og forsterket innsats på rusfeltet. Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra til å sikre kapasitet og kvalitet i tilbudet til alle som trenger det.

Det tar noe tid å utarbeide en ny opptrappingsplan, men allerede i vårt forslag til statsbudsjett for 2014 har regjeringen tatt grep for å styrke rusfeltet. Det er fortsatt utfordringer i det kommunale rusarbeidet som tilsier at det er behov for en særskilt satsing. Vi mener at den rød-grønne regjeringens innlemming av de øremerkede midlene til kommunalt rusarbeid i 2013 kom for tidlig, blant annet som en følge av manglende økonomiske insentiver i samhandlingsreformen på feltet. Dette er bakgrunnen for at vi reverserte innlemmingen av de øremerkede tilskuddene til kommunalt rusarbeid med virkning fra 2014.

En god og trygg bolig er viktig for å oppnå en stabil arbeidstilknytning, for å kunne stå i et skole- og utdanningsløp, motta helsetjenester, og for arbeidet med å forebygge kriminalitet.

Boligutfordringene er sammensatte, og må møtes med en differensiert boligpolitikk.

Bolig er åpenbart et tema vi vil vurdere i arbeidet med en ny opptrappingsplan.