Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:263 (2013-2014)
Innlevert: 10.01.2014
Sendt: 13.01.2014
Besvart: 17.01.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden sørge for at Helse Nord RHF foretar en konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, som også inneholder en samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av flere alternative lokaliseringer av sykehusbygg før det investeres i ett eller flere nye sykehusbygg?

Begrunnelse

Sykehusstrukturen i Finnmark ble lagt før 2. verdenskrig. Siden den gang har det skjedd store endringer i befolkningsutvikling, bosettingsmønster og medisinsk utvikling. Dagens sykehusstruktur stemmer ikke lenger overens med de demografiske endringene og veksten i befolkningen som har vært i Vest-Finnmark. Befolkningen har økt fra 39 000 til 47 000 fra 1965 til i dag. I Alta har veksten vært på 10 000 innbyggere fra 1965, og bare de tre siste årene på 1 000 personer. Sykehuset for Vest-Finnmark ligger i Hammerfest. Sammenlignet med andre områder i Helse-Nord RHF kommer befolkningen i Vest-Finnmark relativt sett dårlig ut når det gjelder tilgang til sykehustjenester og nærhet til sykehus. Alta kommune er den mest folkerike kommunen i Finnmark (20 000 innbyggere), men har i dag kun kommunal sykestue og fødestue. Befolkningen i Alta står for 34 % av fødslene i fylket. Avstanden til nærmeste sykehus for majoriteten av de fødende i Vest-Finnmark er fra 140 til 260 km til Hammerfest sykehus. Reisetiden er 2-4,5 time. I tillegg må en over en værutsatt fjellovergang som ofte er stengt om vinteren. Flere andre helseforetak har utredet alternative Iokaliseringer av nye sykehusbygg. Helse-Nord har hittil ikke ønsket å utrede andre alternativer enn eksisterende sykehusstruktur med ett sykehus i Hammerfest og nybygg der. En konsekvensvurdering vil være nyttig også knyttet. til den forestående
nasjonale sykehusplanen som skal utarbeides, samt at bygging av nye sykehusbygg skal skje i regi av "Helsebygg". En konsekvensutredning vil naturlig også måtte ta opp i seg diskusjonen om hvilke funksjoner som skal være i et lokalsykehus og hvilke som skal tilhøre lokalmedisinske sentre. På bakgrunn av de demokratiske endringene, ny nasjonal sykehusplan og ny kommunestruktur synes det viktig at det blir foretatt en grundig konsekvensutredning før en går til investering i nye sykehusbygg.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Før større byggeprosjekter igangsettes skal det, i tråd med styringssystemet for de regionale helseforetakene, foretas utredninger i form av utviklingsplaner. En slik utviklingsplan skal vurdere overordnede utviklingstrekk for den helsefaglige virksomheten framover inkl. bl.a. demografi, sykdomsutvikling, brukermedvirkning, tilgjengelighet, kompetanse, teknologi, samferdsel og andre samfunnsøkonomiske forhold – og vil synliggjøre både drifts- og bygningsmessige konsekvenser som følge av den overordnede utviklingen.
Helse Nord opplyser at sykehuset i Hammerfest har behov for oppgradering og at spesialist-helsetjenestetilbudet i Alta skal utvikles. Begge forhold er hensyntatt i Helse Nord sin langtidsplan. Helse Nord og Finnmarkssykehuset, i samarbeid med Alta kommune, gjennomfører nå et større utredningsarbeid vedrørende utvikling av tilbudet i Alta. Helse Nord vil behandle saken etter at ferdigstilt utredning har vært til høring. Når det gjelder videreutvikling av sykehuset i Hammerfest er det i Helse Nord sin langtidsplan tatt høyde for å sette i gang et prosjekt i 2020. Utviklingsplaner og nødvendige beslutningsunderlag vil utarbeides av Helse Nord i tråd med ordinære retningslinjer.
Videre vil Regjeringen i løpet av 2015 legge fram en helse- og sykehusplan for Stortinget, for å skape åpenhet og forutsigbarhet i sektoren. Planene skal definere hva som er innholdet i ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner.