Skriftlig spørsmål fra Heidi Greni (Sp) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:270 (2013-2014)
Innlevert: 15.01.2014
Sendt: 15.01.2014
Besvart: 21.01.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Heidi Greni (Sp)

Spørsmål

Heidi Greni (Sp): I mandatet som Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt ekspertutvalget som skal utrede grunnlaget for en kommunereform, heter det blant annet: "Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv."
Innebærer dette at ekspertutvalget forutsettes å vurdere prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling som eliminerer behovet for at kommunene løser oppgaver gjennom interkommunalt samarbeid, og vil dette kunne bli fulgt opp av statlig pålagte begrensninger i bruk av interkommunalt samarbeid i kommunesektoren?

Begrunnelse

Interkommunalt samarbeid på områder hvor lokalpolitikerne mener oppgavene kan løses bedre i samarbeid med andre kommuner, er i regjeringens begrunnelse for en kommunereform framhevet som et av hovedproblemene i dagens lokalforvaltning. I mandatet for det nylig nedsatte ekspertutvalget fra Kommunal- og regionaldepartementet utdypes dette på følgende måte:

"Interkommunalt samarbeid har vært kommunenes egen strategi for å gjøre dem rustet til å ivareta lovpålagte tjenester ned tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Statlige myndigheter har også tilrettelagt for interkommunalt samarbeid ved at det nå er flere mulige modeller til rådighet.

Interkommunalt samarbeid er ikke et fullgodt alternativ til større og mer robuste kommuner. Det fører til en mer kompleks forvaltning, og svekker demokrati, transparens og kontroll ettersom viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeid".

Ut fra dette heter det i mandatet at reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv.

Det er riktig at omfanget av interkommunale samarbeidsløsninger er stort, men det er ikke riktig at mindre kommuner er alene om å løse oppgaver gjennom samarbeid mellom to eller flere kommuner. Forskningsbaserte undersøkelser viser at interkommunalt samarbeid er like utbredt i store som små kommuner. Det er derfor behov for at Kommunal- og moderniseringsdepartementet utdyper sitt grunnlag for å gjøre utbredelsen av interkommunalt samarbeid til en hovedbegrunnelse for å gjennomføre en statlig initiert og ledet reform for sterk reduksjon i antallet kommuner.

I ekspertutvalgets mandat legges det opp til at forslagene fra utvalget skal legge til grunn at lovpålagte oppgaver skal løses av den enkelte kommune, og altså ikke gjennom samarbeid med andre kommuner. Det er behov for å få vurdert konsekvensene av dette både når det gjelder hvor omfattende sanering av antall kommuner det vil måtte innebære, og når det gjelder begrensningene det pålegger både små og store kommuner i å velge samarbeidsløsninger de vurderer som ønskelig og rasjonelle.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Et mål med kommunereformen er å styrke lokaldemokratiet. Et omfattende interkommunalt samarbeid mener jeg svekker lokaldemokratiet. Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunale samarbeider, gir det som konsekvens en mer kompleks forvaltning og det svekker den folkevalgte styringen og kontrollen. Et omfattende interkommunalt samarbeid kan bidra til å redusere mulighetene de folkevalgte har til å se flere oppgaveområder i sammenheng. Det vil også kunne svekke innbyggernes muligheter til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor.

Jeg vurderer det slik at det omfanget interkommunalt samarbeid har i dag, er et tegn på at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset alle oppgaver som er lagt til kommunene. Dette betyr ikke at jeg ikke ser at interkommunalt samarbeid kan ha positive effekter. Den nyeste undersøkelsen på feltet (Iris-rapport 2013/008) viser at mindre kommuner kan høste de største gevinstene når det gjelder kvalitet i tjenestene og når det gjelder økonomi. Denne undersøkelsen sier også at for mange av de mindre kommunene er interkommunalt samarbeid helt avgjørende for å kunne levere tjenester til innbyggerne. Men de har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. Det er en utfordring at de minste kommunene, som har det største behovet for interkommunalt samarbeid, også har minst kapasitet og kompetanse til å etablere, styre og håndtere formelle samarbeid.

Jeg vil ikke legge begrensinger i bruken av interkommunalt samarbeid. Jeg legger prinsippet om kommunal organisasjonsfrihet til grunn. Hvis kommuner ser at samarbeid med andre kommuner gir gevinster for økonomi og/eller tjenestekvalitet, og samtidig har et godt grep om styringen og kontrollen med samarbeidet, må det være opp til den enkelte kommune å vurdere om den vil inngå slike samarbeid. For meg er det viktig at når en kommune inngår et interkommunalt samarbeid, må den også ha kompetanse og kapasitet til å kontrollere og håndtere samarbeidet. Og det er et funn i forskningen at de større kommunene i større grad har utarbeidet eiermeldinger og at de i større grad klarer å følge med på og kontrollere hva som skjer i de interkommunale samarbeidene.

Så til påpekningen av at interkommunalt samarbeid er like utbredt i store som i små kommuner. For det første vil jeg tro at dette har en logisk forklaring. Ofte vil den største kommunen i regionen ha regionsenterfunksjoner og inngå samarbeid med sine omlandskommuner i lys av denne rollen.

Når det gjelder samarbeid innen kultur, natur og næring øker disse med kommunestørrelsen. De største kommunene deltar også i gjennomsnitt i flere samarbeid innen teknisk sektor. Her kan en forklaring være at de største kommunene har et ønske om å samarbeide med omlandskommunene, bl.a. for å få et bredere og mer helhetlig tilbud innen turisme og friluftsliv. Innen teknisk sektor vet vi at det er økonomiske gevinster innen bl.a. avfall, og da er det vesentlig for de større kommunene å ha med seg så mange av omlandskommunene som mulig for å øke gevinsten.

Det er et ønske fra min side at vi gjennom kommunereformen legger til rette for en kommunestruktur som ikke gjør det absolutt nødvendig for kommunene å inngå interkommunalt samarbeid for å kunne løse sine lovpålagte oppgaver. Allerede med dagens oppgaveportefølje er interkommunalt samarbeid for en del kommuner en nødvendighet. Gjennomføringen av samhandlingsreformen vil øke behovet for interkommunalt samarbeid ytterligere, og dette mener jeg vi som ansvarlige politikere ikke kan lukke øynene for. Når vi kjenner de utfordringene som er knyttet til lokalpolitisk styring og kontroll, mener jeg at tiden er moden for å vurdere en kommunestruktur som er bedre tilpasset oppgavene kommunene skal løse. Jeg ønsker ikke at det skal utvikle seg et interkommunalt styringsnivå med en politisk og administrativ elite som er avskjermet fra de kommunale politiske organene.