Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:284 (2013-2014)
Innlevert: 16.01.2014
Sendt: 17.01.2014
Besvart: 27.01.2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det pågår for tiden en debatt om mulige måter å elektrifisere Johan Sverdrup og Utsirahøyden på. Ifølge media skal Johan Sverdrup vurdere 78 MW rett inn på plattformen i stedet for en HUB. Det er da relevant å vite hvilken kapasitet/reserver Johan Sverdrup har for å forsyne hele området med kraft.
Hvor stor vekt-, plass- og kostnadsøkning vil det være på Johan Sverdrup dersom man øker effekten fra 78 MW til ca. 200 MW, og har dette alternativet blitt utredet?

Begrunnelse

Undertegnede er kjent med at modulen på Valhall som er på 78 MW veier ca. 800-1000 tonn og økningen i vekt opp til 200 MW vil meg bekjent kun være noen hundre tonn. Disse vektreservene bør ligge inne i designkriteriene på Johan Sverdrup.
Stortinget har hele tiden vært opptatt av at det skal være en områdeløsning på Utsira og for å oppnå klimamålene er vi avhengig av at dette lykkes.
Men en områdeløsning vil også styrke forsyningssikkerheten, en vil få en samkjøringseffekt og bedret regularitet. Når flere turbiner kobles sammen er dette bra.
En områdeløsning vil også bedre lønnsomheten i Johan Sverdrup og samfunnsøkonomien blir tydelig styrket dersom man bygger ut mest mulig effekt. PUDene som er blitt godkjent av Stortinget på de omliggende plattformene, har krevd tilpasning til kraft fra land, og det har dermed også blitt foretatt investeringer i hundremillionersklassen for å tilpasses dette. Vi vet også at det kan komme nye funn i området, men ikke minst også at en videre kobling til Gudrun vil rette opp avvik som Petroleumstilsynet har påpekt der, og det vil også muliggjøre rensing av Sleipner som har eldre turbiner som også vil måtte skiftes ut.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Ved nye utbygginger skal operatøren utrede en løsning med kraft fra land. Departementet har fulgt opp de pågående utredningene og som omtalt i klimameldingen hatt som mål at Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Regjeringen tar stilling til spørsmålet om bruk av kraft fra land ved behandlingen av den enkelte utbygging.
Hovedvirkemidlet for å begrense CO2-utslippene fra sokkelen er den høye utslippskostnaden selskapene står overfor gjennom det europeiske kvotesystemet og CO2-avgiften; samlet på om lag 450 kr/tonn CO2.
Det er Stortinget og regjeringen som legger rammene for virksomheten på norsk sokkel. Selskapene er ansvarlig for å gjennomføre aktiviteten. Basert på de rammebetingelser som er gitt, må selskapene på forretningsmessig grunnlag blant annet etablere en utbyggingsløsning, herunder vurdere hvilken kraftløsning som er best for den enkelte utbygging. Dette gjelder også for Sverdrup og feltene på Utsirahøyden.
Rettighetshaverne i Sverdrup skal ta beslutning om konseptvalg tidlig i 2014. Investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging og drift er planlagt tidlig i 2015. Sverdrup-utbyggingen vil bli forelagt Stortinget. Selskapenes tidsplan er rettet inn mot å få utbyggingen behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2015. Produksjonsstart er estimert til slutten av 2019.
Operatøren og de øvrige rettighetshaverne drøfter, utreder, vurderer og kvalitetssikrer en rekke forhold, inklusive de forhold som representanten spør om, i forkant av en viktig milepæl som et konseptvalg er. Denne prosessen pågår nå blant rettighetshaverne i Sverdrup. Etter konseptvalg vil resultatene fra konseptstudier bli gjort tilgjengelig for Oljedirektoratet på vanlig måte.