Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:297 (2013-2014)
Innlevert: 22.01.2014
Sendt: 23.01.2014
Besvart: 30.01.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): I fjor ble i følge Dagsnytt (22.01.14) 127 kvinner operert på grunn av plager etter kjønnslemlestelse. Omtrent like mange avlyste operasjon, eller møtte ikke opp til timen. Det er behov for å heve kunnskapen om kjønnslemlestelse blant helsepersonell og kvinnene dette gjelder.
Vil statsråden øke tilgjengeligheten og tilbudet om operasjon for kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse?

Begrunnelse

Ca. 20 000 kvinner i Norge er kjønnslemlestet. Mange har plager som smerter, cyster og problemer med å tisse. Mange mangler kunnskap om at det er mulig å få hjelp gjennom en operasjon. Det er også knyttet frykt for reaksjoner fra familie dersom man tar operasjon. Kunnskap om at det finnes helsehjelp for plager etter kjønnslemlestelse, kan forebygge at nye barn utsettes for dette.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes. Overgrepene må bekjempes gjennom et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring. Å hindre overgrepene er det langsiktige målet. Samtidig må jenter og kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse få relevant og god behandling. Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013–2016) understreker dette.

Landets fire regionale helseforetak har det helsefaglige ansvaret for tilbudet til kvinner som er kjønnslemlestet. Tilbudet er organisert som et lavterskeltilbud. Det gis tilbud om samtale, undersøkelse, behandling og eventuelt åpnende operasjon. Kvinner kan selv ta kontakt uten henvisning.

I følge Helsedirektoratet er det per i dag ikke er mulig å si med sikkerhet hvor mange som trenger åpnende operasjon som ikke får det, eller som ikke vil ha det, eller hva årsakene til dette er.

Helsedirektoratet vurderer at det kan være mange årsaker til at noen av de kjønnslemlestede kvinnene unnlater å benytte seg av tilbudet om åpnende inngrep. Det kan skyldes engstelse for selve inngrepet og mangel på god nok informasjon om hva inngrepet egentlig består i. Selve begrepet «operasjon» kan i seg selv virke skremmende. Informasjonen kvinnene får om helsekonsekvensene av kjønnslemlestelse og betydningen av gjenåpning er viktig. Informasjonen må gis på en måte som sikrer at vedkommende har forstått innholdet og samtalen må bidra til å bygge tillit. Dette forutsetter i de fleste tilfeller å bruke god tid, i tillegg til eventuell bruk av kvalifisert tolk.

Det kan være at tilgjengeligheten bør økes i de mest sentrale områdene hvor størsteparten av aktuell befolkning befinner seg. Når tilbudet er begrenset til en ettermiddag/kveld i uka kan det være vanskelig for flere å få det til å passe akkurat i det avgrensede tidsrommet. Jeg vil ta dette opp i departementets styringsdialog med sykehusene.

Helsedirektoratet mener at det fortsatt er behov for økt kompetanse hos helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenestenom om helseplager knyttet til alle former for kjønnslemlestelse, slik at kvinner med aktuelle helseplager sikres god oppfølging. Som ellers i helsetjenestene er det behov for tilrettelegging av tjenestene for å sikre likeverdighet for innvandrerbefolkningen.

Regjeringen vil bekjempe kjønnslemlestelse. Med Stortingets samtykke har regjeringen gitt 3 millioner kroner i 2014 til arbeidet mot kjønnslemlestelse. Helsedirektoratet som forvalter bevilgningen, som bl.a. skal brukes til tiltak for å heve kompetansen hos helsepersonell, må sette fokus på de viktige problemstillingene som representanten har satt søkelyset på.