Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:300 (2013-2014)
Innlevert: 23.01.2014
Sendt: 24.01.2014
Besvart: 31.01.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Kan statsråden redegjøre for hvordan miljøinformasjonslova påvirker avslag på dokumentinnsyn og hvilke hensyn til forvaltningen som her veier tyngre enn hensynet til offentliggjøring, jf. offentleglova § 11?

Begrunnelse

Det vises til tidligere korrespondanse mellom Kontroll- og konstitusjonskomiteen og hhv. Kommunal- og regionaldepartementet og Statsministerens kontor om forsøk for åtte kommuner som innebar avvik fra forbudet knyttet til motorferdsel i utmark.
Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og Den norske turistforening (DNT) sendte via sin advokat Elden et brev til klima- og miljødepartementet 20. desember der de ber om innsyn i departementets saksdokumenter knyttet til prøveordningen for rekreasjonskjøring med snøscooter.
Innsynsbegjæringen ble avslått med hjemmel i offentlighetsloven §§ 14 og 15 (interne dokumenter). Etter § 11 bør det imidlertid gis innsyn «dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.»
Departementet begrunner avslaget med at «langsiktig forutsigbarhet og trygghet for forvaltningen veier tyngre enn offentliggjøring» og viser til § 11, 2. ledd i miljøinformasjonslova.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Jeg forstår spørsmålet slik at han ber om en generell redegjørelse, selv om begrunnelsen viser til en konkret sak.
Selv om miljøutfordringene våre kan synes små sammenlignet med andre land står vi overfor store utfordringer knyttet til klima, bruk og utslipp av miljøgifter og naturmangfold. Utfordringene er knyttet til produksjons- og forbruksmønstre. Både myndigheter, virksomheter og hver enkelt av oss trenger kunnskap om hvordan vi kan bidra til å løse utfordringene.
Lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) skal sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og dermed gjøre det lettere for hver enkelt å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål.
Loven pålegger myndigheter å ha kunnskap om miljøforhold på områder de har ansvar for. Den pålegger også virksomheter å ha kunnskap om hvilken påvirkning de har på miljøet. Den gir alle rett til å få tilgang til informasjon om dette. Den gir også rett til å delta i myndighetenes arbeid med å utforme regler, planer og programmer som kan ha betydning for miljøet.
Innsynsretten etter miljøinformasjonsloven går derfor lenger enn den etter offentleglova. Selv om informasjon kan unntas etter offentleglova må det derfor vurderes om det likevel må gis innsyn i etter miljøinformasjonsloven.
Miljøinformasjon er definert i § 2 i loven og favner bredt. Blant annet omfattes faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet og faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet. Slike faktorer kan blant annet være planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet og administrative avgjørelser og tiltak, regelverk eller planer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger.
Hvis det skal gjøres unntak fra retten til innsyn må det være adgang til det etter offentleglova. Det er altså samme hensyn som kan begrunne unntak etter miljøinformasjonsloven som etter offentleglova. Forvaltningens behov for en intern sfære der informasjon kan holdes fortrolig, som er hensynet bak unntakene for interne dokumenter i offentleglova §§ 14 og 15, kan derfor også begrunne avslag på innsyn etter miljøinformasjonsloven. Det må imidlertid også være reelt og saklig behov for unntak i det enkelte tilfelle. Om behovet for unntak er tilstede må vurderes ekstra grundig og i lys av den konkrete saken. Dette følger av § 11 første ledd.
Ved vurderingen av om det er reelt og saklig behov for unntak skal interessene som ivaretas ved unntak veies mot de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved innsyn. Hvis de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal miljøinformasjonen utleveres, jf. § 11 annet ledd.
De miljø- og samfunnsmessige interessene fremgår av formålsparagrafen, § 1. De omfatter allmennhetens mulighet for å bidra til vern av miljøet, verne seg mot helse- og miljøskade, påvirke og delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Bestemmelsen i § 12 om miljøinformasjon som alltid skal utleveres gir også en indikasjon på hvilke typer opplysninger som ligger i kjerneområdet for retten til miljøinformasjon og belyser vekten av slike hensyn i interesseavveiningen. Det gjelder blant annet informasjon om forurensning som kan forårsake alvorlig miljøskade og forholdsregler for å motvirke skade. Det må også ses hen til om det er snakk om informasjon som omfattes av Grunnloven § 110 b annet ledd om retten til kunnskap om naturmiljøets tilstand og virkningen av planlagte og iverksatte inngrep.
Hvilke interesser som gjør seg gjeldende og hvilke av dem som veier tyngst må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle.
Når det gjelder innsynsaken representanten Raja viser til så gjelder dette interne notater som bl.a. omhandler omtale av regjeringsinterne drøftelser, samt interne drøftelser mellom departementer. Etter en konkret vurdering av de miljø- og samfunnsmessige interessene som taler for offentliggjøring, veid opp mot hensynene som taler for unntak, ble sistnevnte hensyn ansett å veie tyngst i denne saken. Innsyn i dokumentene kunne være til hinder for fremtidige forsvarlige interne saksbehandlingsprosesser. Dersom dokumentene offentliggjøres, vil det kunne føre til et dårligere grunnlag for avgjørelser fordi de involverte i saksbehandlingen blir mer tilbakeholdne med å gi frimodige råd og vurderinger. Dette vil være uheldig av hensynet til en betryggende saksbehandling.
Advokatfirmaet Elden har bedt om en utfyllende begrunnelse for avslaget under henvisning til offentleglova § 31. Det vurderes nå om det kan gis innsyn i deler av de aktuelle dokumentene.