Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:302 (2013-2014)
Innlevert: 24.01.2014
Sendt: 27.01.2014
Besvart: 03.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Hallikparagrafen har som formål å straffe de som fremmer andres prostitusjon. I 2009 satte politiet i gang "operasjon husløs" for å ta bakmenn av prostitusjon. Dessverre har politiets fremgangsmåte medført store utfordringer for de prostituerte. Mange har blitt satt på gaten uten forvarsel.
Hvordan sikrer statsråden at politiet håndhever loven, samtidig som de ivaretar de prostituerte i kampen for å ta bakmenn?

Begrunnelse

Politiet skal håndheve loven, og ta personer som fremmer andres prostitusjon eller leier ut til personer som driver med prostitusjon, jf. straffeloven § 202. En måte politiet gjør dette på er å ringe sexselgere og late som de er kunder, for så å dukke opp i leiligheten og kaster dem på gaten. Dermed er det de prostituerte som blir rammet av en bestemmelse som skal beskytte dem. Det er viktig at de prostituerte, som ofte er i en svært sårbar situasjon, blir ivaretatt på en god måte. Loven skal beskytte de prostituerte, ikke gjøre hverdagen mer utrygg. Det er et kjent faktum at mange prostituerte opplever vold av sine kunder, det er derfor svært viktig at de prostituerte har tillit til politiet og anmelder disse. Det må derfor legges til rette for at politiet kan ta bakmenn, samtidig som de beskytter de prostituerte.
Mange prostituerte tar kontakt med prostitusjonstiltakene for å få hjelp til å finne seg nytt sted å bo, og hjelp til å megle med utleier om å få depositum tilbake.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Straffelovens § 202 om straff for den som fremmer andres prostitusjon tar sikte på å ramme enhver form for organisering av kjøp og salg av seksuelle tjenester, uavhengig av hvilken situasjon personene som utøver prostitusjon befinner seg i. I de tilfeller personer utnyttes innen prostitusjon, rammes bakmennene av forbudet mot menneskehandel i straffeloven § 224.
Politiet må aktivt søke å identifisere og bistå mulige ofre for menneskehandel når man etterforsker hallikvirksomhet. Mange utenlandske kvinner som utøver prostitusjon i Norge oppholder seg imidlertid her i kort tid, hvilket gjør det vanskelig å sikre at politiet skal kunne opparbeide et tillitsforhold til denne gruppen prostituerte. § 202 setter straff for den som leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Bestemmelsen skal hindre etablering av bordeller, og er ikke tenkt brukt for å gjøre det umulig å bo for personer som på egen hånd utøver prostitusjon.
«Operasjon husløs» er betegnelsen på én av strategiene politiet i Oslo siden 2007 har valgt for å bekjempe menneskehandel og hallikvirksomhet. Politiet har ønsket å gjøre innendørsmarkedet i Oslo mindre tilgjengelig og attraktivt for bakmenn som utnytter utenlandske kvinner til prostitusjonsvirksomhet i byen. Innsatsen rettes mot bestemte miljøer etter forutgående analyser, i den hensikt å identifisere og varig ramme sentrale nettverk. Personer som leier ut leiligheter som benyttes av halliker til å huse kvinner i prostitusjon mottar deretter varsel fra politiet om at man risikerer straffansvar. Dette medfører at flere utleierne velger å avslutte leieforholdet.
Politiet i Oslo har vært åpne om sin strategi, og har orientert Justis- og beredskapsdepartementet samt andre sentrale aktører om detaljer i sin fremgangsmåte.
Strategien har vist seg effektiv for å gripe inn overfor organiseringen av innemarkedet i Oslo. Jeg forutsetter at politiet er i tett dialog med hjelpetiltakene på feltet, og justerer sin praksis dersom man stadig rammer enkeltpersoner som står helt utenfor den organiserte prostitusjonsvirksomheten.