Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:308 (2013-2014)
Innlevert: 27.01.2014
Sendt: 28.01.2014
Besvart: 31.01.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Barn er blant de hardest rammede ofrene i den krigføringen som nå skjer i Syria. Det er derfor viktig å hjelpe hardt rammede barnefamilier blant de som har flyktet fra landet.
Hvilke kriterier vil justisministeren legge til grunn for utvelgelsen av de 1000 kvoteflyktningene som skal hentes til Norge, og hvordan vil hensynet til barnefamilier bli prioritert slik at det ikke utelukker også andre med et sterkt beskyttelsesbehov?

Begrunnelse

FN anslår at over fire millioner mennesker har flyktet fra Syria til nabolandene Egypt, Irak, Jordan, Libanon og Tyrkia. Når Norge i 2014 skal ta imot 1000 kvoteflyktninger fra Syria, er det nødvendig å fastlegge kriterier for utvelgelsen og organisere utvalgsprosessen slik at man både sikrer korrekt informasjon om de kvoteflyktningene man velger ut og samtidig legge opp prosedyrer som ikke tar for lang tid.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Norge samarbeider tett med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i arbeidet med å velge ut og gjenbosette 1 000 flyktninger fra Syria. De som blir tatt ut på kvoten for overføringsflyktninger har alle et sterkt beskyttelsesbehov. Barn rammes særlig hardt i konflikten, og har en meget vanskelig situasjon i nabolandene der de oppholder seg. Mange barnefamilier vil derfor prioriteres for gjenbosetting i Norge. Videre er det av sikkerhetsmessige hensyn ønskelig å ta imot familier samlet, da det er velkjent at mange reiser fram og tilbake mellom Syria og naboland for å delta i den væpnede konflikten. Det er viktig å forhindre at vi tar imot personer som har begått handlinger som kan medføre eksklusjon fra flyktningstatus, som det å delta i krigshandlinger m.m. Sett fra et bosettingsperspektiv er det også slik at det er enklere å få bosatt familier i norske kommuner enn enslige (av bolig- og integreringshensyn). Gjenbosetting til Norge kan dermed gå raskere enn om vi tar imot et stort antall enslige.
Det ovennevnte betyr ikke at andre med sterke beskyttelsesbehov ikke vil kunne bli tatt ut på kvoten. Det er mange ulike grupper som kan være særlig utsatte, eksempelvis helsearbeidere, journalister, seksuelle minoriteter og personer som kan representere en etnisk/religiøs minoritet på hjemstedet. Mange av disse vil også ha familie, mens noen vil kunne være enslige. Det er UDI som foretar uttaket av flyktningene, i nært samarbeid med UNHCR.