Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:309 (2013-2014)
Innlevert: 27.01.2014
Sendt: 28.01.2014
Besvart: 04.02.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Vil følgene av utslipp av nanopartikler i Førdefjorden og Repparfjord bli grundig utredet og vurdert før det blir tatt stilling til et eventuelt sjødeponi?

Begrunnelse

Materiale som i andre sammenhenger blir sett på som ufarlige får helt andre egenskaper når partikkel-dimensjonene blir tilstrekkelig små, såkalte nanopartikler. Det er en sterkt økende forskningsaktivitet når det gjelder mulig skade fra nanopartikler, og de siste årene har det kommet fram mye ny og til dels skremmende informasjon, både om skadevirkninger på marint liv og spørsmål om helse, gjennom akkumulering oppover i næringskjeden, til sjømaten vi skal spise.

For juridiske formål sidestiller EU nanopartikler som fins naturlig, blir produsert tilfeldig (som ved gruvedrift) og som er bevisst produsert. Det er antallet, dimensjonen og typen som er avgjørende.

Det er derfor ikke usannsynlig at spørsmålet om nanopartikler, uansett opprinnelse, i framtida vil inngå i vurderinger rundt vannforskriften og andre forskrifter med tilknytning til EU-direktiv.

Ved oppmaling av gruvemasse blir det alltid produsert en del partikler med nano-dimensjoner, som vil bli sluppet ut i sjøen dersom det blir gitt løyve til sjødeponi. Disse partiklene vil kunne føre til skade på marint liv, men dette er hittil ikke vurdert. Dette skyldes blant annet at det først er de årene at man har begynt å se på nanopartikler som en risiko for helse og for naturmiljøet.

Naturvernforbundet har nylig sendt brev til klima- og miljøminister Tine Sundtoft og til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om denne nye informasjonen.

Havforskningsinstituttet mener at dette er et spørsmål som bør bli utredet.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Nanopartikler er små partikler som er mindre enn 0,0001 millimeter. Representanten har rett i at slike nanopartikler, eller mer generelt nanomaterialer, kan ha andre egenskaper enn de samme stoffene ellers kan ha. Det er viktig å kunne identifisere nanomaterialer på en felles måte i ulike regelverk, og Kommisjonen i EU har derfor lagt frem en anbefalt definisjon av nanomaterialer. Det stemmer at denne definisjonen av nanomaterialer ikke skiller mellom naturlig, tilfeldig oppstått eller fremstilt materiale. Nanomaterialer er som definisjonen sier relatert til størrelsen av partiklene, og forskjellige typer partikler i nanostørrelse vil kunne ha ulike egenskaper. Noen nanopartikler kan være farlige, andre ikke. Det må vurderes om de enkelte stoffene har miljøeffekter, om de er biotilgjengelige med mer.

Det er i dag et behov for kunnskap om helse- og miljøeffekter av nanomaterialer. Det er likevel viktig at mulig risiko for skade på helse og miljø fra nanomaterialer blir vurdert på linje med mulig risiko fra andre former eller størrelser stoffene måtte forekomme i.

Når det gjelder Førdefjorden, ba Miljøverndepartementet i brev av 13. mars 2013 om ytterligere undersøkelser som pågår nå. I tillegg til resultatene av disse undersøkelsene vil også ny informasjon som kan være relevant bli vurdert av forurensningsmyndighetene ved behandling av en eventuell utslippstillatelse. Når det gjelder Repparfjorden er utslippstillatelsen stilt i bero i påvente av at plansaken er til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dersom planen godkjennes vil Miljødirektoratet behandle utslippssøknaden og også ta hensyn til relevant informasjon som er fremkommet etter at søknaden ble utarbeidet.