Begrunnelse

Materiale som i andre sammenhenger blir sett på som ufarlige får helt andre egenskaper når partikkel-dimensjonene blir tilstrekkelig små, såkalte nanopartikler. Det er en sterkt økende forskningsaktivitet når det gjelder mulig skade fra nanopartikler, og de siste årene har det kommet fram mye ny og til dels skremmende informasjon, både om skadevirkninger på marint liv og spørsmål om helse, gjennom akkumulering oppover i næringskjeden, til sjømaten vi skal spise.
For juridiske formål sidestiller EU nanopartikler som fins naturlig, blir produsert tilfeldig (som ved gruvedrift) og som er bevisst produsert. Det er antallet, dimensjonen og typen som er avgjørende.
Det er derfor ikke usannsynlig at spørsmålet om nanopartikler, uansett opprinnelse, i framtida vil inngå i vurderinger rundt vannforskriften og andre forskrifter med tilknytning til EU-direktiv.
Ved oppmaling av gruvemasse blir det alltid produsert en del partikler med nano-dimensjoner, som vil bli sluppet ut i sjøen dersom det blir gitt løyve til sjødeponi. Disse partiklene vil kunne føre til skade på marint liv, men dette er hittil ikke vurdert. Dette skyldes blant annet at det først er de årene at man har begynt å se på nanopartikler som en risiko for helse og for naturmiljøet.
Naturvernforbundet har nylig sendt brev til klima- og miljøminister Tine Sundtoft og til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner om denne nye informasjonen.
Havforskningsinstituttet mener at dette er et spørsmål som bør bli utredet.