Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:323 (2013-2014)
Innlevert: 30.01.2014
Sendt: 30.01.2014
Besvart: 05.02.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Vil statsråden videreføre bruken av rangeringslister i forbindelse med godkjenning av støtte til freshman-året i amerikanske utdanninger - selv om denne praksisen kan synes å være lite treffsikker, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å forsikre at flere norske studenter velger å ta utdannelsen sin i utlandet?

Begrunnelse

I Sundvollen-erklæringen fremgår det at: “Regjeringen vil innføre studiestøtte til førsteåret ved bachelorstudier i ikke-vestlige land og til freshman-året i USA”. På Statens Lånekasse for Utdannings hjemmesider, oppdatert 14.1, heter det at “Hovedregelen er at det ikke gis støtte til det første året, Freshman year, av en Bachelor Degree i USA” men at det gjøres unntak for læresteder på tre internasjonale, kommersielle rangeringslister.

Vi vet, blant annet på bakgrunn av rapporter fra European University Association (EUA), at rangeringslistene i liten grad er treffsikre nok til å måle kvaliteten på bachelorutdannelsene. Listene tar – for eksempel – ikke hensyn til at læringssteder kan være svært gode på mindre og spesifikke fagområder. Rangeringslistene kan i denne sammenheng synes som et mindre godt egnet styringsverktøy for bevilgende myndigheter.

Bruken av rangeringslister ibm. godkjenning av støtteverdige utdanninger hevdes å belaste en allerede overarbeidet utenlandsavdeling hos Statens Lånekasse for Utdanning, samt at det skaper et mobilitetshinder.

Regjeringen har uttalt at det er av stor verdi at vi har norske studenter som velger å utdanne seg i utlandet. Etter undertegnedes mening er det nødvendig å tilrettelegge bedre for at flere skal velge utenlandsstudier, og man må bygge ned de mobilitetshindre man rår over.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2014 å åpne for støtte gjennom Lånekassen til freshman-året ved læresteder i USA av høy kvalitet fra og med høsten 2014. Målet på høy kvalitet er lærestedenes plassering på internasjonalt anerkjente rangeringslister. Den ordningen som først ble innført i 2012-2013 for BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina), og så utvidet i 2013-2014 for alle ikke-vestlige land, er da komplett.

Jeg er enig med representanten Nybø i at de tre rangeringslistene som brukes for å velge ut læresteder til ordningen QS (Quacquarelli Symonds), ARWU (Academic Ranking of World Universities) og THE (Times Higher Education), har svakheter som mål på kvalitet i en bachelorutdanning. De tar bl.a. ikke særskilt hensyn til at noen læresteder kan være svært gode på mindre og avgrensede fagområder slik representanten Nybø påpeker.

Til tross for svakhetene er rangeringslistene valgt som mål på kvalitet fordi det per i dag ikke finnes alternativer som er bedre egnet til dette formålet. Kvalitetsmålene bør ha en viss internasjonal legitimitet, og bør ikke ha geografiske begrensninger. Det skal også tas hensyn til at kriteriene skal være objektive, transparente og etterprøvbare. De bør være enkle og lette å forstå for studentene, og samtidig enkle å forvalte for Lånekassen. En generell godkjenning fra NOKUT av den utenlandske utdanningen er en vurdering av utdanningen i forhold til den norske gradsstrukturen, men ikke en vurdering av det faglige innholdet.

Det forholdet at det stilles krav om høy kvalitet for å gi støtte til freshman-året og at det ikke stilles tilsvarende krav når det gis støtte til de andre årene i bachelorutdanningen, springer blant annet ut av at dette året ikke er på nivå med norsk høyere utdanning. Studenter som avbryter utdanningen eller blir forsinket, får ikke innpasset dette året i norsk høyere utdanning dersom de skulle ønske det. Å gi støtte i fire år til utdanning som bare teller som tre år i Norge øker gjeldsbyrden for studentene, og det ser jeg som en ulempe. Denne ulempen blir noe mindre ved å legge vekt på at utdanningen samlet sett er av høy kvalitet.

Ordningen med støtte til førsteåret i bachelorutdanningen ved læresteder av høy kvalitet er nylig innført, og har hittil vært lite brukt. Det er trolig først nå når ordningen utvides til også å omfatte USA at den vil nå et større antall studenter. Kunnskapsdepartementet vil derfor følge utvidelsen nøye, og vurdere effektene av ordningen i lys av Regjeringens målsetting om å få studenter til å velge utdanning i utlandet. Eventuelle fremtidige endringer av ordningen vil ha budsjettkonsekvenser, og må behandles i de ordinære budsjettprosessene.

Jeg er opptatt av at det ikke skal være unødige hindringer for mobilitet til studier i utlandet, og understreker den store verdien i at studenter velger å studere utenfor Norge. Departementet arbeider for å øke antallet studenter som tar et studieopphold i utlandet som del av en norsk grad. Institusjonelle partnerskap og felles studieprogrammer med gjensidig studentutveksling er viktige virkemidler i så henseende. Antallet norske studenter som drar på utveksling har økt jevnt de siste seks årene. God tilrettelegging er særlig viktig for å få studenter til å reise til ikke-engelskspråklige land. Departementet legger også vekt på at norske institusjoner i større grad skal sende studenter til institusjoner der de også har et forskningssamarbeid – både for å sikre kvaliteten i det faglige tilbudet og god kobling mellom utdanning og forskning. Det nye programmet UTFORSK er utformet med dette for øye - å koble internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid; og fremme samarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika.

Norge har også etablert spesialutsendinger i strategisk prioriterte samarbeidsland som arbeider løpende for å styrke bilateralt utdanningssamarbeid.

Regjeringen ønsker norsk deltakelse i Erasmus+, EUs nye program for utdanning, ungdom og idrett, hvor mobilitetsstipender utgjør en stor andel. Deltakelse i EUs utdanningsprogrammer er ett av de viktigste virkemidlene for internasjonalt utdanningssamarbeid. Beløpet for Norges kontingent i perioden anslås å være 3,3 mrd. kroner. For 2014 er det budsjettert med om lag 220 mill. kroner.