Skriftlig spørsmål fra Astrid Aarhus Byrknes (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:325 (2013-2014)
Innlevert: 30.01.2014
Sendt: 31.01.2014
Besvart: 07.02.2014 av utenriksminister Børge Brende

Astrid Aarhus Byrknes (KrF)

Spørsmål

Astrid Aarhus Byrknes (KrF): Norge frøs stat-til-stat samarbeidet med Madagaskar etter statskuppet 17. mars 2009, da Antananarivos ordfører Andry Rajoelina tok makten på ukonstitusjonelt vis. Etter fem års politisk krise ble Madagaskars nye folkevalgte president Hery Rajaonarimampianina tatt i ed som landets president lørdag 25. januar 2014.
Vil Norge nå gi en offisiell anerkjennelse av det nye demokratiske valgte regimet og gjenoppta stat-til-stat samarbeidet med Madagaskar?

Begrunnelse

Etter kuppet har Madagaskar sunket ned i en dyp konstitusjonell og økonomisk krise som har gjort at landet nå er et av de fattigste land i verden. 77 % lever under USD 1,25 og 92 % under USD 2 ifølge Verdensbanken. 1,5 mill. barn får ikke skolegang. Verdifulle naturressurser ødelegges. Med bistand fra FN, AU og SADC ble det høsten 2011 enighet om et Veikart som åpnet for nye demokratiske valg som ble gjennomført høsten 2013. Tidligere finansminister Hery Rajaonarimampianina ble valgets vinner. Valget på ny nasjonalforsamling er også gjennomført. Dermed er de demokratiske institusjonene i ferd med å komme på plass og Madagaskar kan igjen bli en rettsstat. Fra norsk side vil det nå være aktuelt å gjenoppta stat-til-stat samarbeidet på de samme feltene som Norge tidligere har vært engasjert: Utdanning for alle, Godt styresett og kamp mot korrupsjon, Miljø og skogreising, Matvaresikkerhet og programmet Olje for utvikling.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det er gledelig at Madagaskar nå har fått en demokratisk valgt president etter snart 5 år med politisk og økonomisk krise. Den afrikanske union har opphevet sanksjonene mot Madagaskar og gjenopptatt landet som medlem. Jeg oppfatter det internasjonale samfunn som forsiktig optimistisk på Madagaskars vegne. I tiden fremover er det imidlertid viktig at landet får på plass en nasjonalforsamling, statsminister og regjering som kan fremme forsoning og sørge for et effektivt styre.
Den politiske kontakten mellom våre to land har vært svært begrenset gjennom krisen. Dersom den positive politiske utviklingen i landet fortsetter, vil det være naturlig å normalisere våre relasjoner gjennom akkrediteringen av en norsk ambassadør til Antananarivo.
Etter kuppet i 2009 og nedleggelsen av den norske ambassaden i 2011 ble stat til stat-bistanden frosset, så avsluttet. De siste årene har bistanden vært på om lag 70-80 millioner kroner pr. år via frivillige organisasjoner og multilaterale kanaler; mesteparten er gått til utdanning.
Basert på faglige råd fra bl.a. OECD i januar i år, ønsker Regjeringen en viss konsentrasjon av norsk bistand for å styrke resultatoppnåelse og effektivitet. Jeg glad for at det er støtte i Stortinget for denne målsettingen. Utenriksdepartementet har begynt på en faglig utredningsprosess, men det er for tidlig å si noe konkret nå om hvilke opp- eller nedprioriteringer av enkeltland som vil kunne gi en størst samlet effekt.
Jeg ser frem til gode og konstruktive råd og innspill fra bl.a. det sivile samfunn, partiene på Stortinget og andre aktører for å oppnå enda mer utvikling og fattigdomsreduksjon med norsk bistand i årene som kommer. Samtidig følger vi utviklingen i Madagaskar nøye, og håper—på linje med resten av det internasjonale samfunn—på en fortsatt positiv politisk utvikling i landet som kan møte befolkningens håp om stabilitet, fred og utvikling.