Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:328 (2013-2014)
Innlevert: 30.01.2014
Sendt: 31.01.2014
Besvart: 10.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Vil statsråden ta initiativ til at det opprettes flere egne grupper som arbeider med seksualisert vold og seksuelle overgrepssaker i politidistriktene, eller vil statsråden gjennomføre andre konkrete grep for å øke oppklaringsprosenten i voldtektssaker?

Begrunnelse

Voldtekt er et samfunnsproblem med store konsekvenser for de som utsettes. Politiets håndtering av anmeldelser av voldtekt har avgjørende betydning for om overgriper blir dømt i en straffesak. Siden 2005 har det vært årlige økninger i den anmeldte seksualkriminaliteten og i 2012 ble 4 700 seksuallovbrudd anmeldt. Det er stor usikkerhet ved mørketallene, men de er antatt å være store. I tillegg er oppklaringsprosenten i disse sakene lav. I 2003 fikk Norge kritikk fra FNs Kvinnekommisjon for sin lave oppklaringsprosent av voldtektssaker på 27 prosent. I 2011 var oppklaringsprosenten på 24 prosent.

I Adresseavisen 21. januar kan vi lese at politimester Nils Kristian Moe i Sør- Trøndelag politidistrikt tar grep lokalt for å gjøre noe med den lave oppklaringsprosenten i voldtektssaker. Han mener det er nødvendig med høyere kompetanse for å sikre kvaliteten på etterforskningen og derfor opprettes det nå en egen etterforskningsgruppe, i tillegg gjennomføres det skoleringstiltak for vanlige patruljer for å sikre spor i en tidlig fase. Flere politidistrikt har etablert egne SO-team med spesielt ansvar for sedelighetssaker og seksuelle overgrep.

I 2008 foreslo Sletner-utvalget blant annet at det burde opprettes en «Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold» (SEPOL) og også at det etableres egne SO-team, som arbeider med seksuelle overgrepssaker i alle politidistrikt (NOU 2008: 4, Fra ord til handling).

Undertegnede er kjent med at det er etablert en voldtektsgruppe i KRIPOS som skal arbeide mot seksualisert vold, og at dette er det nasjonale fagmiljø for informasjons- og kompetansedeling som skal bidra til økt kvalitet på etterforskningen og raskere oppklaring av voldtektssaker ute i politidistriktene. Til tross for styrket innsats både sentralt og i distriktene øker ikke oppklaringsprosenten og det er bekymringsfullt.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Politidirektoratet kartlegger og evaluerer i 2014 politiets arbeid mot seksuelle overgrep. Arbeidet er forankret i handlingsplanen mot voldtekt (2012-2014). Det gjennomføres også en rekke nye tiltak for høyere oppklaringsprosent for voldtekt.

Politiet har etablert standardiserte rutiner for å kvalitetssikre initialfasen i etterforskingen av voldtekt. Egne tiltakskort er gjort tilgjengelig i politiets nasjonale veileder KO:DE og viser de viktigste skrittene som må følges opp i initialfasen. Gode rutiner for åstedsundersøkelse, rusprøver samt sikring av biologiske spor er svært viktig i en bred, grundig og effektiv straksetterforskning i denne typen saker. Initialfasen av etterforskingen har stor betydning for den videre straffesaks-behandlingen og for positiv innvirkning på oppklaringsprosenten for voldtekt.

Som ledd i handlingsplanen mot voldtekt, har Riksadvokaten i samarbeid med Politidirektoratet og Kripos arrangert fagseminar for politiet og påtalemyndigheten om etterforskning, bevissikring og aktorering i voldtektssaker. Seminaret omhandlet også ivaretakelsen av fornærmede under etterforskningen og saksgangen i denne type saker.

Det er etablert egne SO-team (seksuelle overgrepsteam) i ni politidistrikt, hvor målet er å bedre kvaliteten på straffesaksbehandlingen. Disse trekker veksler på etablerte ressurser og på spisskompetanse ved Kripos, som i dag har 16 ansatte etterforskere og analytikere i sin Voldtektsgruppe.

Når det gjelder de største politidistriktene, har Oslo politidistrikt en egen enhet for seksualforbrytelser. Denne er styrket med 10 stillinger for å overta mottak av anmeldelser av alle voldtekter og grove seksualforbrytelser. Samtidig er enheten også styrket med en politiadvokat. Målsettingen er kortere saksbehandlingstid og en høyere oppklaringsprosent i voldtektssaker for fremtiden. Tiltaket har allerede etter fem måneders drift i fullskala vist gode resultater.

Sør- Trøndelag politidistrikt har gjennomført en evaluering av de 50 siste påtaleavgjorte voldtektssakene i distriktet, hvor målsettingen var å finne forbedringspunkter. Voldtekt er ett av tre satsingsområder for Sør- Trøndelag politidistrikt i 2014, hvor det har satt seg som mål at det bør være minst 40 % oppklaring på voldtektssakene i 2014.

Jeg imøteser Politidirektoratets evaluering av politiets arbeid mot seksuelle overgrep med stor interesse. Evalueringen vil belyse den kompetanse det enkelte politidistrikt har i denne type saker. Målet må være å etablere stabile fagmiljøer med solid anerkjennelse for den kompetansen de innehar.

Tall fra politiets straffesaksregister viser at det ble anmeldt 1 131 voldtekter i 2013. Oppklaringsprosenten for påtaleavgjorte voldtektssaker i 2013 var på 36,2.

Ved siden av god ivaretakelse av ofrene for voldtekt, er målet om en høyere oppklaringsprosent i voldtektssaker svært viktig for denne regjeringen.