Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:333 (2013-2014)
Innlevert: 31.01.2014
Sendt: 03.02.2014
Besvart: 12.02.2014 av olje- og energiminister Tord Lien

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene slår fast at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet ved iskanten. Definisjonen av iskanten er i forvaltningsplanen definert som den maksimale utbredelsen av isen siste ti år, som også er fagetatenes definisjon av iskanten. I stortingsmeldingen om åpningen av Barentshavet Sørøst ble imidlertid iskanten omdefinert som ”den til enhver tid observerte iskant”.
Hva er regjeringens definisjon av iskanten?

Begrunnelse

Iskanten er i Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten definert som 50 km fra isens maksimale utbredelse siste tiårsperiode. Iskanten varierer, og det er nødvendig å ha en buffer, så man ikke igangsetter aktivitet i et område som senere vil være dekket av is.
I Meld St. 35 (2012-13) Åpning av Barentshavet for petroleumsvirksomhet tas derimot definisjonen ”isens maksimale utbredelse, slik den til enhver tid kan observeres” i bruk. Dette er problematisk, fordi definisjonen ikke tar inn over seg at utbredelsen varierer, og at dette er en utfordring for petroleumsaktivitet. Der det til et gitt tidspunkt er isfritt, kan det året etter være islagt.
Det er flere grunner til at det ikke burde åpnes for petroleumsvirksomhet i isfylte farvann. Faglig Forum for Forvaltningsplanen av Barentshavet - Lofoten har omtalt området som ”et sårbart og rikt område biologisk sett [og] et viktig punkt for forvaltningen. Det er også viktig for å forstå økosystemet. (…) Det er uklart hvor godt kunnskapshullene [om området] er i ferd med å fylles.”
Det andre problemområdet er oljesøl i isfylte farvann. Til tross for mange initiativer fra forskning og industri, finnes det per i dag ingen effektiv måte å fjerne olje fra sifyllt farvann på. Det er i tillegg begrenset tilgang til beredskapsutstyr nær iskanten, som i resten av det nordlige Barentshavet. Ved et utslipp i iskantsonen, vil det være vanskelig å hindre at olje driver inn i iskanten. Ved et utslipp fra sjøbunnen vil olje tilsøle områder under isen. Der har man ikke tiltak for å håndtere oljesøl. I tillegg kommer lave temperaturer, lysforhold, ising, tåke og plutselige værforandringer som skaper store utfordringer for dagens teknologi.
I samarbeidsavtalen mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene er iskanten omtalt som et av de områdene det ikke skal startes oljevirksomhet:

”4c Ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede iht. petroleumsloven havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013-2017 Og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene.”

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Iskanten er omtalt i St.meld. nr. 8 (2005 – 2006), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) og Meld. St. 10 (2010 - 2011), Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
I stortingsmeldingene er iskanten identifisert som et særlig verdifullt og sårbart område. Særlig verdifulle og sårbare områder er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet. Hvor iskanten faktisk befinner seg varierer gjennom året.
I forvaltningsplanene er iskanten inntegnet på kart basert på fagutredninger fra mai 2003. Disse kartene er igjen basert på data over sannsynlighet for is i april måned i perioden 1967-1989 med unntak av året 1976. I kartene fra 2003 er iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område, tegnet inn der det er 30-50 prosent sannsynlighet for is i april. De siste tiårene har iskanten i gjennomsnitt trukket seg lengre nord- og nordøstover. Denne trenden forventes å fortsette.
Olje- og energidepartementet har mottatt nominasjoner til 23. konsesjonsrunde på norsk kontinentalsokkel. Nominasjonene viser stor interesse, særlig for arealet i Barentshavet sørøst, som ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 2013.
Neste skritt i arbeidet med konsesjonsrunden er at departementet sender et forslag til utlysning på høring. Det vil skje i februar.
Den forrige regjeringen la frem forslag til åpning av Barentshavet sørøst og rammer for 23. konsesjonsrunde i en stortingsmelding våren 2013. I meldingen ble det slått fast at det ikke skal igangsettes petroleumsvirksomhet ved iskanten nå, samt at dette ikke er til hinder for at det kan drives petroleumsvirksomhet i hele Barentshavet sørøst. For å ivareta hensynet til viktige miljøverdier langs iskanten, ble det foreslått å sette tidsbegrensninger for leteboring i oljeførende lag i et område nær iskanten.
Et flertall på Stortinget sluttet seg til forslagene i stortingsmeldingen. I arbeidet med 23. konsesjonsrunde har regjeringen lagt Stortingets behandling av meldingen til grunn.
Med tidsplanen for 23. konsesjonsrunde vil et eventuelt stort, tidlig funn i Barentshavet sørøst tidligst kunne føre til utbygging midt på 2020-tallet. Regjeringen vil da ta stilling til en eventuell utbyggingsplan for et slikt funn. Frem mot dette vil myndighetene arbeide videre med faglige problemstillinger knyttet til petroleumsvirksomhet i de nordlige områdene, blant annet knyttet til iskanten. Store, viktige utbygginger som dette vil også forelegges Stortinget.