Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:367 (2013-2014)
Innlevert: 07.02.2014
Sendt: 07.02.2014
Besvart: 18.02.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Samhandlingsreforma hadde som premiss at kommunehelsetenesta skulle styrkast. Stortingsmelding 13 om velferdsutdanningane hadde som mål at studentar i større grad enn no, blir utplassert i kommunehelsetenesta for å få relevant praksis. Helseføretaka får i dag dekka sine kostnader knytt til undervisning av studentar i sjukehus. Det same gjeld ikkje for praksis og undervisning i kommunehelsetenesta.
Vil statsråden sikre at universiteta/kommunane får dekka sine kostnader til praksisplassar i kommunehelsetenesta?

Begrunnelse

Med Samhandlingsreforma la ein til grunn at fleire legar , sjukepleiarar og anna helsepersonell i framtida skulle arbeide i kommunehelsetenesta. For å få dette til er det nødvendig med ei større orientering mot kommunehelsetenesta i utdanningane. Dette vart tatt opp som eit viktig mål i Stortingsmelding 13 om Velferdsutdanningane. Både for å sikre kompetansen, men og for å sikre rekruttering til denne delen av helsetenesta, der ein antar at behova blir store i åra framover.

Om det skal komme fleire praksisplassar i kommunehelsetenesta, må kommunane og dei som jobbar i helsetenesta, kunne ta i mot og drive undervisning. Desentralisert utplassering og undervisning av studentar er arbeidskrevjande og har ein kostnad.

Helseføretaka har fått definert sine kostnader til undervisning i helseføretaka, men det er ikkje tilsvarande definisjon rundt kostnader til praksisplassar og utdanning i kommunehelsetenesta. Kostander til dette må universiteta dekke gjennom sine ordinære midlar over eige budsjett.

Underteikna er gjort kjent med at Helse Vest fekk omlag 150 millionar kroner frå HOD i 2012 for å dekke kostnader knytt til undervisning av studentar på sjukehus. Institutt for samfunnsmedisin ved UiB allokerer årleg 3,5 millionar kroner frå eige budsjett for å sørgje for 4 vekers utplassering av legestudentar i kommunehelsetenesta sjette studieår.

Utplassering i kommunehelsetenesta blir sett på som " valfri", og er ei økonomisk belastning for universiteta, medan utplassering i sjukehus er økonomisk sikra og ein fast del av utdanninga av legestudentar. Dette synes urimelig sett opp mot intensjonen i både Samhandlingsreforma og stortingsmeldinga om velferdsutdanningane.

For å få til ei vriding av utdanningane i tråd med Stortinget sine ambisjonar, må betre økonomiske ordningar kome på plass for å sikre meir praksis i kommunane. Universitet og kommunar må få finansiert undervisning knytt til studentpraksis i fastlegepraksis, sjukeheim, heimetenester, helsestasjon- og skulehelseteneste osv. Målet må vere å få finansielle ordningar som legg til rette for å bruke kommunane som utdanningsarena.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er enig med stortingsrepresentanten om at en større del av praksisutdanningen i helse- og sosialutdanningene må skje i kommunene. For å realisere samhandlingsreformens ambisjoner om økt forebygging og tidlig innsats i kommunene er det viktig at kommunene har nødvendig kompetanse og personell. Praksis i kommunene er viktig for å gi studentene større kunnskap om og erfaring med den kommunale helse- og omsorgssektoren og kan også virke rekrutterende.

Det kan være store variasjoner mellom utdanninger og tjenesteområder i hvordan praksisstudiene organiseres og hvilke rammebetingelser de opererer under. Tilskudd til utdanning for medisinerstudenter ble fra 2006 lagt inn i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. oppfølging av Stortingets merknad i Innst. S. nr. 82 (2003-2004). Dette for å etablere en mer likeartet praksisfinansiering for alle studenter fra universiteter og høgskoler, samt et enhetlig finansieringssystem for grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av helsepersonell. Det vises også til nytt system for fordeling av basisbevilgningen mellom regionale helseforetak, jf. Magnussen-utvalget (NOU 2008:2) og Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009). Det gis for øvrig ikke særskilte tilskudd til praksisundervisning i helseforetak, dette må ivaretas innenfor basisbevilgningen. Kommunenes kostnader knyttet til praksisundervisning av studenter dekkes innenfor rammetilskuddet. Utdanningsinstitusjonene kan inngå avtaler med private aktører om praksis for studenter. Det utbetales statstilskudd til fylkeskommuner som tar i mot tannpleiestudenter fra Høgskolen i Hedmark.

Gjennom kompetanse- og rekrutteringsplanen Kompetanseløftet 2015 gis det tilskudd til videreutdanning i veiledning både på fagskole- og høgskolenivå til ansatte i omsorgstjenestene. For perioden 2007-2012 har 825 ansatte i omsorgstjenestene avsluttet slike videreutdanninger med tilskudd fra Kompetanseløftet 2015.

Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd konkluderer med at det er behov for en nærmere vurdering av rammebetingelsene for praksis. Dette er et arbeid som pågår, og som er forankret i Kunnskapsdepartementet.