Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:369 (2013-2014)
Innlevert: 10.02.2014
Sendt: 10.02.2014
Besvart: 18.02.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): På hvilken måte vil statsråden – i samarbeid med øvrige relevante statsråder, bl.a. forsvarsministeren og justisministeren – sikre at vi har tilfredsstillende myndighetskontroll i forbindelse med utbyggingen av kritisk viktig infrastruktur som mobilnett?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at det kinesiske teknologiselskapet Huawei er svært sentral i oppbyggingen av norske mobilnett. Kinesisk lovgivning gir kinesiske myndigheter svært kraftige og inngripende fullmakter til overstyring av, og innsikt i, landets telekomindustri. Den tidligere regjeringen ble – ifølge opplysninger fra TV2 9. februar d.å. – advart av PST, NSM og Etterretningstjenesten om potensielle konsekvenser dette forholdet kunne ha for norske interesser allerede i 2009. Flere andre land har valgt å utestenge Huawei fra liknende prosesser, eller innføre omfattende kontrolltiltak.
Huaweis rolle i utbyggingen i norske mobilnett ble løftet i Stortinget i 2012 – bl.a. i spørsmål til flere statsråder og i brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen til Justis- og beredskapsdepartementet, uten at det etter undertegnedes mening ble gitt betryggende svar i forhold til beskyttelse av vår digitale infrastruktur.
Undertegnede etterlyser generelt en mye mer proaktiv holdning fra myndighetene i spørsmål som har med den digitale infrastrukturen å gjøre, og at det er avgjørende at vi har et tilfredsstillende regelverk for å kunne håndtere denne type saker.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Som de fleste andre land i Europa har Norge gått fra å ha et statlig finansiert televerk og -monopol med et betydelig innslag av lokalt produsert utstyr, til et liberalisert ekommarked der kommersielle selskaper bygger ut og drifter offentlige mobilnett, fastnett og bredbåndsnett. Jeg tror vi alle kan være enige i at dette har vært bra for brukerne. Samtidig har produksjonen av både brukerutstyr og utstyr til nettinfrastruktur i stor grad flyttet seg til Asia. Dette er en utvikling vi kjenner igjen fra mange andre sektorer, ikke bare fra ekomsektoren.
Norske myndigheter er godt kjent med debatten om problemstillinger knyttet til utenlandske leveranser til ekomtilbydere i Norge og verden for øvrig, og at det inngås kontrakter med leverandører fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Som samferdselsminister med et ansvar for sikkerhet i ekomsektoren, er jeg opptatt av å håndtere slike utfordringer i et samarbeid med justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren. I denne forbindelse foretas en vurdering av aktuelle problemstillinger i forbindelse med revisjon av lov 20. mars 1998 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven). Dette arbeidet ledes av Forsvarsdepartementet.
Ekomtilbyderne er underlagt ekomloven. Loven setter krav til tilbyderne når det gjelder sikkerhet i ekomnett og -tjenester. Ekommyndighetene har nylig skjerpet kravene ved at det nå er nedfelt i loven at tilbyderne skal ha ”forsvarlig” sikkerhet i sine ekomnett og -tjenester, jf. Prop. 69 L (2012-2013) og Innst. 256 L (2012-2013).
Post- og teletilsynet fører tilsyn med sikkerheten i de norske ekomnettene etter ekomloven og følger opp implementering av konkrete sikkerhetstiltak hos tilbyderne. Som representanten viser til, er det også andre myndigheter som utøver myndighetskontroll med ekomnettene. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet følger trusselbildet nasjonalt og internasjonalt og har kunnskap om hvilke trusler ekomnettene må vernes mot. For å sikre god informasjonsutveksling mellom ekomtilbydere, sikkerhetsmyndigheter og ekommyndigheter har Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sammen lagt til rette for at det gjennomføres jevnlige møter hvor sikkerhetstjenestene i samarbeid med Post- og teletilsynet utveksler informasjon mellom myndighetene og ekomtilbyderne om trusselbildet og om planer og tiltak for å sikre nett og tjenester.
Jeg har tillit til at denne informasjonsutvekslingen vil bidra til at tilbyderne gjør de nødvendige risiko- og sårbarhetsvurderinger ved valg av leverandør av utstyr til sine nett.