Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:375 (2013-2014)
Innlevert: 11.02.2014
Sendt: 12.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Sykehus over hele landet gjør at Norge kan ha en beredskap som sikrer at den som trenger hjelp rekker til et trygt sykehus i tide. Regjeringen har varslet en nasjonal helse- og sykehusplan som skal gå gjennom sykehusstrukturen. Likevel fortsetter helseforetakene planer om nedbygging.
Vil helseministeren be om at Sykehuset Telemark ikke gjennomfører vesentlige endringer i sykehusstruktur og oppgavefordeling før Stortinget har fått den nasjonale helseplanen til behandling?

Begrunnelse

Mange lokalsykehus trues av store negative endringer, disse endringene vil føre til at fagmiljøer forsvinner og at befolkningen mister sitt lokalsykehus. I Telemark vurderer helseforetaket omfattende endringer, blant annet på Rjukan og i Kragerø. Disse planene skal snart til behandling i foretaket.
Helse- og sykehusplanen er ventet å komme innen to år, på den tiden det tar å lage planen vil helseforetakene kunne iverksette en rekke prosesser som fører til store endringer.
Dersom Stortinget skal ha mulighet til å gjøre skikkelige vurderinger er det avgjørende at helseforetakene avventer den demokratiske behandlingen av strukturen. Statsråden har svakt antydet dette til foretakene: i protokoll fra foretaksmøtene står dette:

«Nedleggelsen av akutt- og fødetilbud som ikke er begrunnet i kvalitet og pasientsikkerhet, skal ikke skje før regjeringens nasjonale helse- og sykehusplan er behandlet i Stortinget.»

Det er grunn til å påpeke at det er få endringer som blir gjort i det norske helsevesen som foretakene selv ikke vil si gjøres med "kvalitet og pasientsikkerhet" som begrunnelse. I realiteten gir formuleringen helseforetakene stor frihet til å gjøre de endringer de måtte ønske, uten at helseministeren griper inn.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har gitt de regionale helseforetakene og helseforetakene beskjed om at alle planleggingsprosesser skal fortsette som før, selv om vi jobber med en nasjonal helse- og sykehusplan. Vi kan ikke stille sykehus-Norge i et vakuum fram til nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram og behandlet. En forutsetning for dette er selvsagt at eventuelle endringer som foreslås ikke er i strid med Regjeringens politiske plattform. Endringer som derimot vil gi bedre pasientsikkerhet og kvalitet for befolkningen totalt sett ser jeg ingen grunn til å stanse.
Sykehus er viktige for den samfunnsmessige beredskapen, men det betyr ikke at vi ikke kan ta en diskusjon på hvordan den lokale sykehusstrukturen skal være og hva som er kvaliteten på tilbudene, og hva som kan dekkes på en god måte med prehospitale tjenester. Det som er viktig for meg er at vi utvikler en helsetjeneste som er til beste for pasientene, og jeg er da særlig opptatt av tilbudet til de store pasientgruppene som har behov for mange kontakter med spesialisthelsetjenesten.
Representanten Lysbakken skriver i sin begrunnelse at ”Det er grunn til å påpeke at det er få endringer som blir gjort i det norske helsevesen som foretakene selv ikke vil si gjøres med ”kvalitet og pasientsikkerhet” som begrunnelse. I realiteten gir formuleringen helseforetakene stor frihet til å gjøre de endringer de måtte ønske, uten at helseministeren griper inn.”
Helseforetakene har et ansvar for å gi sin befolkning en god tjeneste og sørge for at den offentlige finansierte tjenesten bruker sine ressurser på en god måte til beste for befolkningen.
Dersom helseforetakene etter omfattende utredninger kommer til at det er nødvendig å gjøre endringer i føde- og akuttilbud med begrunnelse i kvalitet og pasientsikkerhet vil jeg vurdere om dette er innenfor Regjeringens plattform eller ikke. Jeg vil stanse endringer som jeg opplever som ikke er reelt begrunnet i forhold til pasientsikkerhet. Dersom vi opplever velbegrunnede og godt dokumenterte behov for endring med utgangspunkt i kvalitet og pasientsikkerhet skal det mye til for at jeg som helseminister vil overprøve en slik faglig vurdering.
Nasjonal helse- og sykehusplan vil bli utarbeidet med hensynet til pasientene som styrende prinsipp. Planen skal utarbeides med utgangspunkt i pasientenes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de regionale helseforetakenes strategier og planer. Den vil gi Stortinget en helhetlig beskrivelse av tilstand og utfordringer i spesialisthelsetjenesten og gjøre det mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles for fremtiden.