Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:384 (2013-2014)
Innlevert: 12.02.2014
Sendt: 13.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Demensplan 2015 er en viktig satsing, og bidrar blant annet til et bedre helse- og omsorgstilbud til personer med demens og deres pårørende. Evalueringer viser at målene i planen ikke vil være nådd i 2015.
Vil statsråden på bakgrunn av evalueringer utarbeide en ny demensplan som en forlengelse av Demensplan 2015, der det tilrettelegges for brukermedvirkning i utarbeidelsen?

Begrunnelse

I dag har over 70 000 mennesker en demenssykdom. 300 000 mennesker er pårørende til noen med demens. Antallet personer med demens vil bli fordoblet innen 2040. Videre viser anslagsstudier at demenssykdom vil koste det norske samfunnet 18 mrd. kroner i året i 2020. Demensplan 2015 er en viktig satsing, og bidrar til et bedre helse- og omsorgstilbud til personer med demens og deres pårørende. Evalueringen av tilbudet i kommunene fra 2011 viser at oppbyggingen skjer langsomt og at man er et stykke fra å nå målene i planen. Det er derfor viktig at arbeidet videreføres og utvikles utover planperioden.
Tradisjonelt har det vært pårørende og ansatte som har talt personer med demens sin sak. Mange som er i en tidlig fase av demenssykdom vil, med tilrettelegging, kunne uttrykke egne ønsker og behov på en god måte. Flere og flere land involverer personer med demens når det gjelder utvikling av demensplaner. Brukermedvirkning vil gi oss andre og bedre svar på hva som er behovene i tjenestetilbudet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I dag har over 70 000 mennesker demens. Antallet vil bli mer enn fordoblet i løpet av 35 år. Dersom vi regner med at alle har minst fire pårørende, er mer enn 250 000 mennesker berørt av demens. Demens angår oss alle, men fortsatt er det lite åpenhet og mye skam og tabu knyttet til demens. Det er for lite kunnskap om demens i samfunnet, blant ansatte, brukere og pårørende. Mange kommer for sent i kontakt med helsetjenesten for informasjon og hjelp. Nyere forskning viser også at om lag 40 prosent av eldre over 70 år som mottar hjemmetjenester har demens, mens kun 2 av 10 av disse har en kjent diagnose.
Denne regjeringen ønsker derfor å bedre demensomsorgen. I regjeringserklæringen har vi sagt at vi vil styrke satsingen på tilbudet til personer med demens og legge til rette for økt dag- og aktivitetstilbud. Målet er at den enkelte skal oppleve livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen, på tross av sykdom og funksjonssvikt.
Vi skal bygge videre på det gode arbeidet som er i gang i en rekke kommuner som del av Demensplan 2015. Regjeringen vil utvikle framtidas demensomsorg med utgangspunkt i bruker- og pårørende-erfaringer, kunnskap om de senere års tjenesteutvikling og dagens utfordringsbilde.
Boliger tilpasset personer med demens skal bygges og moderniseres. Denne regjeringen vil at staten skal ta et større økonomisk ansvar for å sikre at kommunene får mulighet til å bygge opp kompetanse, kvalitet og kapasitet i omsorgstjenesten. Stortingets vedtak av tilleggsproposisjonen til statsbudsjett for 2014 innebærer at statens gjennomsnittlige andel av kostnadene i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser er økt fra 35 prosent til 50 prosent. I tillegg er taket på anleggskostnader økt for kommuner i pressområdene. Rammen for antall enheter er økt fra 2000 til 2500 enheter i 2014. Disse endringene innebærer bortimot en dobling av tilskuddet til kommunene i 2014, i forhold til forslaget fra den forrige regjeringen. Dette gir et stort handlingsrom for kommunene til både å fornye og modernisere heldøgns omsorgsplasser, og til å bygge nye boliger.
Regjeringen vil også utvikle tilrettelagte dagaktivitetstilbud. Stortingets vedtak av 2014-busjettet innebærer tilskudd til 1200 nye dagplasser i 2014. Erfaring viser at dagtilbud gir meningsfulle opplevelser for den enkelte, avlastning for pårørende og kan bidra til å utsette eller forhindre innleggelser.
Kompetansen og kunnskapen om demens skal styrkes gjennom å satse på kompetanseheving og kunnskapsutvikling. Personellet er helse- og omsorgstjenestens viktigste ressurs, og regjeringen vil gjennomføre et kompetanseløft for å styrke kvaliteten i tjenestene. Derfor ble det i tilleggsproposisjonen til 2014-budsjettet foreslått bevilget 52 millioner ekstra til økt kompetanse. Vi vil også videreføre Demensomsorgens ABC, som gir ansatte grunnleggende opplæring i demens. I dag har mer enn 19 000 ansatte i over 90 prosent av landets kommuner deltatt i denne opplæringen.
Forskningsinnsatsen på demens skal styrkes. Demens er en global samfunnsutfordring, som må møtes gjennom felles innsats. Norge deltar derfor i den europeiske fellessatsingen; Joint Programming Initiative on Alzheimer and other neurodegenerative diseases (JPND) og øremerker om lag 9 millioner kroner årlig for å finansiere norske forskeres deltakelse i programmet. Økt forskning skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utforme og yte gode tjenester til personer med demens og deres pårørende.
I samarbeid med brukere og deres pårørende skal vi bidra til et løft for demensomsorgen og sikre bedre kvalitet i tilbudet til personer med demens og til deres pårørende.