Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:388 (2013-2014)
Innlevert: 13.02.2014
Sendt: 13.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Rådmann i Evenes, Steinar Sørensen, har i blogginnlegg på kommunens nettsider skrevet at kommuner unnlater å undersøke barnevernssaker fordi foreldrene er i ferd med å flytte til en annen kommune.
Hvordan vil statsråden sørge for at barn får den nødvendige oppfølgingen av barnevernet som de trenger og at kommunene overholder sine forpliktelser?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Innledningsvis vil jeg fremheve at barneverntjenesten i kommunen der barnet oppholder seg har en lovfestet plikt til å foreta undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten skal i slike tilfeller snarest undersøke forholdene. At familien er i ferd med å flytte, fritar ikke barneverntjenesten fra dette ansvaret.

Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Ansvaret for å utføre oppgavene etter barnevernloven er lagt til barneverntjenesten i barnets oppholdskommune. Det er barnets fysiske tilstedeværelse i kommunen som er avgjørende for hvilken barneverntjeneste som har ansvaret etter loven. Den tydelige ansvarsfordelingen mellom kommunene skal sikre at barn får nødvendig hjelp til rett tid.

Dersom barneverntjenesten er bekymret for omsorgssituasjonen til et barn som flytter fra kommunen, må den informere barnets nye oppholdskommune slik at den kan følge opp barnet og familien. Barneverntjenesten er pålagt en streng taushetsplikt, men taushetsplikt er ikke til hinder for at en barneverntjeneste gir opplysninger til en annen barneverntjeneste for å sikre videre oppfølging. Å melde fra til barnets nye kommune, vil være en forsvarlig avslutning av saken for barneverntjenesten i fraflyttingskommunen. Samarbeid og informasjonsutveksling mellom barneverntjenester er viktig for å ivareta barn og familier på best mulig måte.

Jeg vil i denne sammenheng fremheve at fylkesmannen har et ansvar for å føre tilsyn med at barneverntjenestene utfører sine lovpålagte oppgaver etter barnevernloven. Dette innebærer at fylkesmannen kan vurdere om barneverntjenesten følger opp bekymringsmeldinger og igangsetter undersøkelser i overensstemmelse med barnevernloven.

Fra 1. januar 2014 ble det innført et lovfestet krav om at tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige. Forsvarlighetskravet får betydning for fylkesmannens tilsynsvirksomhet. Et eksempel på brudd på forsvarlighetskravet vil være dersom en familie flytter fra en kommune og barneverntjenesten ikke varsler barnets nye oppholdskommune selv om barnet har et klart behov for videre oppfølging fra barneverntjenesten. Dette fremgår av forarbeidene til bestemmelsen om krav til forsvarlighet, se Prop. 106 L (2012-2013) s. 130.

Det er svært uheldig hvis barn ikke får den hjelp de har behov for fordi familien flytter til en annen kommune. Dette er en problemstilling jeg er opptatt av. Departementet sørget i 2013 for at barneverntjenestene må dokumentere antallet undersøkelsessaker som henlegges fordi barn og familier flytter til en ny kommune. Barneverntjenestene må også oppgi om disse sakene meldes videre til barnets nye oppholdskommune. SSB har ansvaret for å hente inn denne informasjonen, og tall for 2013 vil foreligge i løpet av året. Dette vil gi mer kunnskap om omfanget av saker og kommunenes praksis. Med bakgrunn i mer dokumentert kunnskap vil jeg vurdere om det er behov for å sette inn tiltak som sikrer bedre samarbeid mellom kommuner når barn og familier flytter.

Noen familier flytter også til en annen kommune for å unngå at fylkesnemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse. Stortinget vedtok derfor i juni 2013 en endring i barnevernloven som innebærer at den kommune som har reist sak for fylkesnemnda, fortsatt skal ha ansvar for saken, selv om barnet flytter til en ny kommune. Endringer i barnets tilknytning til kommunen i tidsrommet mellom begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda og vedtak er fattet, skal ikke ha betydning for om saken fortsatt skal behandles av fylkesnemnda. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2014 og skal bidra til at barn får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.