Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:396 (2013-2014)
Innlevert: 13.02.2014
Sendt: 13.02.2014
Besvart: 20.02.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil statsråden gjennomgå og forbetre finansieringsordningen for lindrande behandling for å sikre eit heilhetlig tilbod, slik at det blir meir samsvar mellom dei reelle kostnadene og kompensasjonen forbunde med det å gi eit palliativt tilbod til avorleg sjuke og døande pasientar og som stimulerer til samhandling både innad på same nivå og mellom dei ulike linjetenestene, og kordan vil auke av ISF fra 40-50 % slå ut på dette området?

Begrunnelse

I Innst.150 S (2009-2010)viste komiteen til innføringa av ein palliativ tileggstaks i 2004, men at denne ikkje skiller mellom behandling på pallliativ eining og oppfølging av palliative pasientar i ordinær sjukehusavdeling. Fleirtalet i komiteen ba departementet gjennomgå finansieringsordninga for slik behandling.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Finansieringen av tjenestene som de regionale helseforetakene har ansvar for, foregår i flere trinn. Staten overfører penger til regionale helseforetak som har et selvstendig ansvar for å benytte midlene som stilles til disposisjon til å finansiere egne helseforetak og private virksomheter i samsvar med “sørge for”-ansvaret. Palliativ behandling finansieres på lik linje med annen somatisk behandling av ramme og aktivitetsbaserte tilskudd. For å gjøre palliativ behandling mer synlig og målrettet i den innsatsstyrte finansieringen, ble det i 2003 opprettet en egen tilleggsrefusjon for palliativ behandling i tillegg til DRG-refusjonen for selve grunnsykdommen, for eksempel kreft. Betingelsen er at det skal foreligge et spesifikt, organisert palliativt tilbud i form av et palliativt senter. Senteret skal ha et behandlingsopplegg for pasienten og dette skal vare beskrevet i pasientens journal. Palliativ behandling skal gjelde innleggelse, dagbehandling eller ambulant behandling (i pasientens hjem, institusjon e.l.). Det palliative senteret skal inneholde et palliativt team, eventuelt en palliativ enhet. I 2013 ble det utbetalt ca. 80 mill. kroner i tilleggsrefusjon.

En økning av ISF-andelen fra 40 til 50 prosent innebærer at det aktivitetsbaserte tilskuddet (ISF) for palliativ behandling øker med 25 prosent fra 2014, som for annen somatisk spesialisthelsetjeneste. Basistilskuddet (ramme) reduseres tilsvarende.

Samhandlingsreformen, som skal gi innbyggerne flere og bedre tjenester nærmest mulig der de bor, gjelder også for pasienter i livets sluttfase. Mange av disse pasientene har behov for sammensatte og individuelt tilrettelagte tjenester. Viktige tiltak her er individuell plan og koordinerende enhet i kommunen. Samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak og spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt skal bidra til å styrke samhandling og kompetanse – slik at det blir gode pasientforløp for disse pasientene.

Erfaringer som er gjort etter innføring av tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i 2002, viser at kommunene har fått bedre kompetanse innen lindrende behandling og at de har styrket fagutviklingen. De siste årene er det bygget ut et spesialisert tilbud i lindrende behandling på landsbasis, og så godt som alle helseforetak har nå egne team for lindrende behandling. Alle helseregioner har etablert kompetansenettverk med sykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling. De regionale kompetansesentrene for lindrende behandling, som er etablert i alle regionene, er til stor hjelp når det gjelder kompetansebygging i kommunene. De gir også råd til helsepersonell om enkeltpasienter som får behandling i sitt eget hjem eller i sykehjem. For å styrke fagkunnskapen på feltet har jeg bedt Helsedirektoratet om å utarbeide en egen fagrapport. Denne rapporten vil legge grunnlaget for hvordan vi skal organisere og utforme palliative tjenester i framtiden. Helsedirektoratet har fått frist til 1. desember 2014 med å levere fagrapporten.