Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til ministeren ved Statsministerens kontor for samordning av EØS-saker og forholdet til EU

Dokument nr. 15:411 (2013-2014)
Innlevert: 17.02.2014
Sendt: 17.02.2014
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 25.02.2014 av næringsminister Monica Mæland

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): På hvilket grunnlag slår Regjeringen fast at Norge ikke kan videreføre unntaket om å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner, og hva gjør Regjeringen for å sikre Norge et best mulig handlingsrom for å beskytte ideelle velferdsaktører dersom revideringen av de aktuelle anskaffelsesdirektivene implementeres i norsk rett?

Begrunnelse

I brev til Helse- og omsorgskomiteen 13.02.2014 informerer Helse- og omsorgsministeren om vedtaket i EUs råd 11.02 om revidering av tre anskaffelsesdirektiver. I brevet heter det at

"Med de nye reglene kan ikke Norge videreføre unntaket om å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner ved innkjøp med en verdi på over 750 000 Euro etter 1.januar 2016".

I Regjeringens foreløpige posisjonsnotat om saken (sist endret 13.11.2013) står det imidlertid at

"Det er ikke tatt endelig stilling til om muligheten til å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner, i dag regulert i forskrift om offentlige anskaffelser § 2-1 (3), kan videreføres."

Om reglene som i dag åpner for å forbeholde konkurranser og avtaler for ideelle aktører ikke kan videreføres vil det kunne få dramatiske konsekvenser for ideell sektor. I viktige deler av velferdsstaten, som barnevern og rusomsorg, finnes det i dag slike ordninger som beskytter ideelle aktører. I konkurranse med kommersielle aktører med langt mer kapital i ryggen, og ofte lavere utgifter knyttet til pensjon og andre betingelser for ansatte, vil det bli vanskelig for den ideelle delen av velferdsstaten å overleve.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Spørsmål 1
På hvilket grunnlag slår Regjeringen fast at Norge ikke kan videreføre unntaket om å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner?

Dagens forskrift om offentlige anskaffelser inneholder en bestemmelse som gir mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Dette er en særnorsk bestemmelse. Helse- og sosialtjenester er i dag såkalte uprioriterte tjenester som i begrenset grad er underlagt prosedyrereglene i anskaffelsesdirektivet. Vi har derfor hatt et stort nasjonalt handlingsrom ved reguleringer av offentlige anskaffelser av slike tjenester, forutsatt at vi har holdt oss innenfor de rammer som følger av de generelle prinsippene i EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan har tidligere vurdert lovligheten av dagens bestemmelse, men fant at den ikke var i strid med etableringsfriheten og friheten til å yte tjenester. De valgte derfor å lukke saken.
I det nye direktivet om offentlige anskaffelser oppheves skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester. Hoveddelen av de tjenestene som i dag er uprioriterte og derfor i begrenset grad er omfattet av direktivet, herunder helse- og sosialtjenester, er nå omfattet av egne prosedyreregler. Disse prosedyrereglene er mer fleksible enn for andre tjenester og innebærer ikke omfattende prosedyrekrav, men det stilles visse grunnleggende krav til åpenhet og likebehandling ved kjøp av disse tjenestene, herunder krav om kunngjøring. Den rettslige situasjonen har derfor endret seg. Hvorvidt vi kan opprettholde en mulighet til å reservere konkurranser for ideelle organisasjoner må ikke lenger bare vurderes opp mot EØS-avtalens generelle prinsipper, men avhenger av tolkningen av et konkret direktiv som stiller krav om kunngjøring og likebehandling.
Anskaffelsesdirektivet er et minimumsdirektiv. Det innebærer at det er mulig å fastsette strengere prosedyreregler nasjonalt, men man kan ikke innføre mindre omfattende krav enn minimumsreguleringen. Kunngjøringsplikten og det anskaffelsesrettslige likebehandlingsprinsippet kan derfor ikke fravikes uten eksplisitt hjemmel. Direktivets unntaksbestemmelser er med andre ord uttømmende. Ettersom direktivet ikke inneholder et generelt unntak som gir mulighet for å reservere konkurranser om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner, kan dagens særnorske unntaksbestemmelse ikke videreføres etter gjennomføringen av det nye direktivet. Dette gjelder anskaffelser med en verdi som overstiger EØS-terskelverdien på 750 000 euro.
For ordens skyld nevnes at direktivet inneholder en unntaksbestemmelse som er spesielt rettet mot ideell sektor, men denne har et meget begrenset nedslagsfelt. Enkelte tjenester som ytes av nonprofit-organisasjoner innen sivilforsvar, beredskapstjenester og tjenester til forebyggelse av farer, er unntatt fra direktivets anvendelsesområde, se artikkel 10. Syketransporttjenester omfattes ikke av dette unntaket. Unntaket dekker altså bare en svært liten andel av de tjenestene som omfattes av dagens norske unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, men kontrakter som faller inn under unntaket kan tildeles direkte.
Jeg nevner også at direktivet har en bestemmelse som gir muligheter for å reservere kontrakter vedrørende visse helse-, sosial- og kulturelle tjenester for organisasjoner som oppfyller visse krav, se artikkel 77: Organisasjonene må ha et allmennyttig formål og være non-profit, i tillegg til at blant annet eierskaps- eller ledelsesstrukturen er basert på at de ansatte er eiere eller deltar aktivt i ledelsen. I tillegg er det et krav at organisasjonen ikke skal ha blitt tildelt kontrakt for de samme tjenestene av den samme oppdragsgiveren i henhold til denne bestemmelsen de siste tre årene. Kontrakten kan dessuten ikke tildeles for mer enn tre år. Bestemmelsen vil derfor ikke kunne ivareta behov for kontinuitet og forutsigbarhet for de organisasjoner som måtte falle inn under denne definisjonen, men er primært utformet for å gi virksomhet som skilles ut fra offentlig sektor vern i en overgangsperiode (maksimum tre år).

Delspørsmål 2:
Hva gjør Regjeringen for å sikre Norge et best mulig handlingsrom for å beskytte ideelle velferdsaktører dersom revideringen av de aktuelle anskaffelsesdirektivene implementeres i norsk rett?

EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen ble enige om innholdet i de nye anskaffelsesdirektivene allerede sommeren 2013. Pressemelding om enigheten ble sendt ut 26. juni 2013. Innholdet i direktivene var da endelig fastlagt, uten mulighet for materielle endringer. Denne regjeringen har derfor ikke hatt praktiske muligheter til å påvirke utfallet av forhandlingene da dette var avgjort før vi tiltrådte. Regjeringen rettet likevel en siste henvendelse til det greske formannskapet i EU-Rådet før direktivene ble endelig vedtatt 11. februar, og anmodet der Rådet om å inkludere et unntak for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner i de nye direktivene. Anmodningen ble ikke tatt til følge. Ettersom direktivene nå er endelig vedtatt, er det ikke lenger mulig å påvirke innholdet i disse. I prinsippet er det mulig å be om særskilt tilpasningstekst ved innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen, men når det er tale om saker i kjernen av det indre marked der EU er særlig opptatt av harmonisering, vil det være svært vanskelig å få gjennomslag for en slik tilpasning.
Det er oppnevnt et offentlig utvalg (”Forenklingsutvalget”) som blant annet har som mandat å foreslå nye regler til gjennomføring av direktivets bestemmelser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester. I oppfølgningen av utvalgets forslag vil regjeringen være opptatt av å sikre at handlingsrommet utnyttes slik at disse tjenestenes særtrekk hensyntas på en god måte.
Regjeringen ønsker å videreføre samarbeidsavtalen med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester, og mener avtalen bør utvides og styrkes. Regjeringen vil ta nærmere kontakt med de ideelle aktørene for å innlede dialog om samarbeidsavtalens videreføring.
Regjeringen er godt kjent med at flere av de ideelle organisasjonene har særlige utfordringer knyttet til høye pensjonskostnader. Vi vil se nærmere på hvilket handlingsrom vi har til å kompensere for noen av disse kostnadene innenfor rammene av regelverkene om offentlige anskaffelser og offentlig støtte.
Regjeringen jobber også aktivt med å avklare handlingsrommet for å inngå langvarige og løpende avtaler ved offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Regjeringen ønsker at dette handlingsrommet utnyttes i størst mulig grad slik at offentlige oppdragsgivere kan inngå langvarige eller løpende avtaler der dette er relevant for å sikre brukere og pasienter gode og stabile tjenester. Økt bruk av langvarige og løpende avtaler vil også bidra til mer stabile rammevilkår for ideelle organisasjoner som leverer helse- og sosialtjenester.
Arbeidet med disse spørsmålene vil fortsette parallelt og uavhengig av gjennomføringen av nytt direktiv om offentlige anskaffelser i norsk rett.