Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:423 (2013-2014)
Innlevert: 19.02.2014
Sendt: 19.02.2014
Besvart: 24.02.2014 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Hvordan stiller statsråden seg til hvert enkelt av disse forslagene, og hvordan vil statsråden konkret følge opp disse forslagene i sitt videre arbeid i regjering?

Begrunnelse

I et forslag om å opprette en egen integreringsetat (IE) i Oslo kommune foreslår Carl I. Hagen (FrP) flere forslag for Oslo Bystyre:

- Ved hjemmebesøk etter fødsel skal den nye integreringsetaten varsles dersom foreldrene ikke har en plan for å lære barnet norsk.
- Ansatte på helsestasjonene skal ha plikt til å varsle integreringsetaten om familier som trenger hjelp med å lære norsk eller norske lover og regler.
- Etaten skal fortelle familiene om ha som er god norsk barneoppdragelse, advare mot søskenbarnekteskap og advare om straff ved omskjæring.
- Etaten skal ha full kontroll over offentlige ytelser, og bruke trussel om pengestopp som virkemiddel for å få familiene til å lystre etatens krav.
- Si nei til å se barne-tv-programmer fra hjemlandet dersom barn ikke kan norsk.
- Si klart fra om at barna skal kunne delta i norsk hverdagsliv, som idrett og på bursdager hos etnisk norske.
- Klar beskjed om forbud mot omskjæring, og tydelig informasjon om norsk samfunn og historie.

Oslo FrP har på sitt årsmøte vedtatt at barn må gå i barnehage om de ikke kan godt nok norsk innen fylte tre år.
Statsråden uttaler til Dagsavisen tirsdag 18.februar

"Jeg tar med meg disse innspillene i mitt videre arbeid i regjering".

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Som alle andre kommuner må Oslo organisere sitt integreringsarbeid slik de selv mener er hensiktsmessig. Det fremgår av regjeringserklæringen at vi vil legge til rette for å styrke det lokale integreringsarbeidet gjennom å gi kommuner og frivillige organisasjoner ressurser til å drive dette arbeidet. Jeg er opptatt av å lytte til de erfaringene kommunene gjør seg, og ønsker å være i dialog med kommunene om hvilke rammebetingelser som kan gi best resultater i integreringen.
Det er bred enighet om at barn som er født i Norge skal beherske norsk før de begynner på skolen. Det fremgår av regjeringserklæringen at vi vil kartlegge barns språkferdigheter og gi språkopplæring til barn med behov for dette før skolestart. Tilbudet skal også omfatte barn som ikke går i barnehage.
Barnefamilier kommer allerede i dag i kontakt med offentlige instanser i en tidlig fase etter at barnet er født. Dersom en offentlig tjenesteyter, i sin kontakt med en familie, blir bekymret for barnets ve og vel, må vedkommende selvsagt ta dette opp med foreldrene. Foreldre med mangelfulle kunnskaper om Norge og norske samfunnsforhold kan trenge informasjon om hvor viktig det er for barn å lære norsk. De kan også trenge råd og veiledning om Norge og norske samfunnsforhold, det er utviklet et foreldreveiledningsprogram som brukes av mange kommuner. Det er viktig at foreldre engasjerer seg i barnas skolegang og fritidsaktiviteter.
Dersom det er snakk om alvorlig bekymring for et barns situasjon og utvikling, har alle offentlige tjenesteytere plikt til å varsle barnevernet i kommunen. Dette ansvaret er grunnleggende for å sikre at barn som lever i en situasjon preget av mangelfull eller sviktende omsorg, kan få hjelp.
Det er ikke noe nytt at det stilles krav til personer som mottar ytelser fra det offentlige i form av sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd. For personer som ikke kan norsk, vil deltakelse på norskopplæring være et helt naturlig krav å stille.
Kjønnslemlestelse av jenter er en kriminell handling som er forbudt i Norge. Jeg støtter fullt og helt at personer som kommer fra land hvor jenter blir utsatt for kjønnslemlestelse, blir informert om dette.