Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:426 (2013-2014) Innlevert: 20.02.2014 Sendt: 20.02.2014 Besvart: 27.02.2014 av finansminister Siv Jensen
Hans Olav Syversen (KrF): Uklare eller skjulte eierforhold i selskaper gir mange utfordringer, alt fra tapte skatteinntekter, ulike konkurranseforhold, vanskeligheter med ansvarliggjøring ved ulykker, korrupsjon og hvitvasking. Statsminister Cameron i Storbritannia uttrykker dette ved å vise til at man trenger å vite "hvem som egentlig har de økonomiske fordelene av selskapenes eksistens". Hvilke utfordringer mener finansministeren at skjulte eierforhold utgjør og vil statsråden ta noen initiativ knyttet til dette?
Siv Jensen: Størst mulig åpenhet rundt eierskap i selskaper er viktig for å vite hvem som har økonomiske interesser i selskapet, og hvem som øver innflytelse over selskapets strategier og beslutninger. Skjult eierskap forhindrer myndighetenes og allmenhetens innsyn i hvem som har slike økonomiske interesser, og hvilken innflytelse de øver i det aktuelle selskapet. Dette kan blant annet bidra til å vanskeliggjøre myndighetenes arbeid med å avdekke skattekriminalitet eller annen økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger. I Norge har vi allerede stor grad av åpenhet rundt eierforhold i selskaper. I aksjelovene er det krav om at selskapene skal holde aksjeeierboken oppdatert til en hver tid. Aksjeeierne skal innføres i aksjeeierboken i alfabetisk orden med angivelse av navn eller foretaksnavn, fødselsdato eller organisasjonsnummer samt adresse. Aksjeeierboken skal være tilgjengelige for enhver. For almennaksjeselskaper er det videre krav om at selskapet skal opprette et aksjeeierregister i et verdipapirregister. Allmennaksjeloven § 4-2 annet ledd oppstiller krav til innholdet i aksjeeierregisteret. For allmennaksjeselskapene er det videre et forbud mot at norske investorer registrerer sitt eierskap gjennom en forvalter. Det vil si at norske investorer skal innføres i aksjeeierregisteret under fullt navn, bopel, fødselsdato m.m. Dette bidrar til å sikre en høy grad av åpenhet rundt norske investorers eierskap i norske selskaper. Flere selskaper tilbyr lett tilgjengelige internettjenester der alle kan søke frem eierforhold og andre økonomiske forhold rundt norske selskap.Å sikre åpenhet rundt utenlandske investorers egentlige eierforhold er mer utfordrende. Det er ikke mulig for norske myndigheter alene å regulere krav om full åpenhet rundt egentlig eierskap for utenlandske investorer. Jeg mener derfor det viktigste norske myndigheter kan gjøre er å følge opp den internasjonale diskusjonen og utviklingen rundt spørsmålene om finansiell åpenhet og reelt eierskap. Norge deltar allerede aktivt i det internasjonale arbeidet på dette området. Blant annet deltar Norge i Financial Action Task Force (FATF) som setter standarder og fremmer effektiv gjennomføring av juridiske, regulatoriske og operasjonelle tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. FATF har herunder utgitt standarder om «Transparency and Beneficial Ownership of Legal Persons and Arrangements». FATF utarbeider nå en «Guidance om Transparency and Beneficial Ownership», som planlegges utgitt i år. Skattemyndighetenes data er underlagt strenge krav om konfidensialitet. På skattesiden arbeides det med automatisert datautveksling av finansiell informasjon med flere land. Norge bidrar også i OECDs arbeid med å utvikle en standard for automatisk utveksling av finansiell informasjon. Utviklingen av standardiserte krav til finansinstitusjonenes prosedyrer for å identifisere eierskap vil kunne påvirke kvaliteten og omfanget av opplysninger om eierskap.Jeg vil også vise til at Norge på andre områder har arbeidet for å fremme finansiell åpenhet. Jeg viser her særlig til nylig vedtatte krav til land-for-land rapportering (LLR), som vil bidra til økt finansiell åpenhet.