Sveinung Rotevatn (V): Vil statsråden arbeide for at private miljø i større grad vert brukte ved prosjektering av større bruprosjekt, til dømes i arbeidet med fergefri E39?
Begrunnelse
Statens Vegvesen ved bruseksjonen i Vegdirektoratet driv i dag vidtfemnande grad av eigenprosjektering av nye bruer på riksvegnettet. Seksjonen har spesialisert seg på hengebruer.
Venstre er uroa for at statens eige forvaltningsorgan, Statens Vegvesen, både er premissgjevar, utførande fagmiljø og har avgjerslemynde for utvikling av bruer med tilhøyrande val av teknologi i det norske vegnettet. Vi er kjende med at det både i Sverige og Danmark vert nytta fleire ulike miljø, og konsentrasjonen av makt og mynde er mindre. Dette kan vere medverkande til at det i desse landa er lågare kostnadsnivå, høgare framdrift og større teknologiutvikling ved realisering av bruprosjekt.
Tidlegare sentrale personar i Statens Vegvesen uttalar i Aftenposten 6. februar at dagens system har store veikskapar, og tilrår at alle større prosjekteringar vert sett ut til private aktørar. I "Byggeindustrien" nr 1/2014 sler private aktørar i næringa alarm om Statens Vegvesen sin praksis med prosjektering av store bruprosjekt i eigne regi. Det vert peikt på at Statens Vegvesen si omfattande eigenprosjektering er i ferd med å utarme dei private kompetansemiljøa i Noreg, noko som svekkar konkurranseevena internasjonalt i tillegg til å bremse teknologiutvikling og prosjektframdrift på det norske vegnettet.
Vi er kjende med at det er fleire dyktige bruingeniørmiljø i Noreg som kan og vil konkurrere internasjonalt, jf. t.d. artikkelen "Vil bygge flytebruer med midtfjords skipspassasje" på e24.no 18. februar. Det går for tida føre seg ei rivande teknologiutvikling på området, der det mellom anna er mogleg å redusere kostnadane ved fjordkryssingar kraftig ved å byggje flytebruer med konsept frå maritim- og offshorenæringa, framfor å byggje tradisjonelle hengebruer slik desse vert eigenprosjektert av Statens Vegvesen.
Det er etter vårt syn problematisk at alle kostnadsanslag i KVU-arbeid frå Statens Vegvesen på E39 i dag tek utgangspunkt i kostnadane ved eigenutvikla bruteknologi, slik at potensielle innsparingar ved å nytte andre typar teknologi ikkje kjem fram i modellane som per i dag ligg til grunn for politiske avgjersler.