Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:433 (2013-2014)
Innlevert: 20.02.2014
Sendt: 21.02.2014
Besvart: 27.02.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Den 21. januar tilskrev statsråden Riksadvokaten og ga uttrykk for at det er viktig å redusere antallet henleggelser av saker med kjent gjerningsmann pga. manglende saksbehandlingskapasitet. Etter ass. riksadvokats uttalelser til TV2 8. februar virker det ikke som Riksadvokatembetet vil komme med konkrete tiltak mot denne uønskede praksisen.
Vil statsråden vurdere å be Riksadvokaten frata politiet muligheten til å henlegge saker med denne begrunnelsen dersom det ikke skjer en endring i politiets henleggelsespraksis

Begrunnelse

Henleggelse av straffesaker besluttes av påtalemyndigheten; i de fleste tilfeller av påtalemyndigheten i politiet. En henleggelsesbeslutning må knyttes til en av flere konkret angitte henleggelsesbegrunnelser, og én av disse er «henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet».
I følge tall fra statsrådens brev til Riksadvokaten av 21. januar d.å. har antallet kapasitetshenleggelser blitt doblet fra 2007 til 2013 til tross for at det totale antallet anmeldte lovbrudd har gått ned i løpet av samme periode.
Flere av kapasitetshenleggelsene har skjedd i saker med kjent gjerningsperson. I TV2s reportasje av 8. februar d.å. er det referert historien til en 30 år gammel mann fra Oslo som ble utsatt for et identitetstyveri hvor gjerningspersonen tappet penger fra hans konto, tok opp et forbrukslån på 50 000 kroner i mannens navn, bodde to uker på hotell og bestilte elektrovarer for hans regning. Da mannen anmeldte forholdet ble saken henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Han gjorde egne undersøkelser og fant ut hvem gjerningspersonen var. Gjerningspersonen tilsto forholdet og de to dro til og med sammen til politistasjonen, men politiet hadde ikke kapasitet til å ta imot tilståelsen. Da mannen på ny innga ny anmeldelse av forholdet ble saken nok en gang henlagt på av manglende saksbehandlingskapasitet.
I debatten har flere stilt spørsmål om denne henleggelseskoden egentlig er nødvendig. Det finnes andre henleggelseskoder for anmeldelser som er «åpenbart grunnløse» eller hvor det «ingen rimelig grunn til å etterforske». Henleggelseskoden «manglende saksbehandlingskapasitet» rammer dermed i utgangspunktet kun de sakene som påtalemyndigheten mener egentlig burde bli etterforsket. VG avslørte 21. juli 2011 en intern prioriteringsliste fra Hordaland politidistrikt hvor det ble angitt at bedragerier og underslag under 100 000 kroner og en rekke andre forhold kunne henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Dette til tross for at mange av disse sakene, eksempelvis trygdebedragerier, ofte er oppklart allerede når saken anmeldes av NAV eller skattemyndighetene.
Det er påtalemyndigheten som rår over bruken av de enkelte henleggelseskodene, og som dermed avgjør om politiet fortsatt skal ha mulighet til å henlegge saker på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, eller om avgjørelsen for eksempel burde ligge hos statsadvokaten. Kongen i statsråd er øverste leder av påtalemyndigheten, og har instruksjonsmyndighet over Riksadvokaten.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg ønsker ikke å kommentere den aktuelle straffesaken som ligger til grunn for spørsmålet, men har stor forståelse for den frustrasjon fornærmede har opplevd i saken.
Som statsråd kan jeg heller ikke, i henhold til den anerkjente forståelse av kompetanseforholdet mellom statsråd og Riksadvokat, instruere Riksadvokaten om forhold som gjelder den faglige styringen av påtalemyndigheten.
Mitt brev til Riksadvokaten av 21. januar 2014 var foranlediget av straffesakstallene for 2013.
Jeg mener det ikke er akseptabelt at saker med antatt kjent gjerningsmann henlegges av kapasitetsgrunner i så stort omfang som i 2013.
Jeg føler meg trygg på at Riksadvokaten har oppfattet mine signaler og invitasjon til samarbeid om hvordan henleggelser av slike sakstyper kan reduseres. Bildet er riktignok noe komplekst.
Etter min mening er det ikke henleggelsesbetegnelsen som er problemet, men den faktiske situasjonen. Den endres ikke ved å fjerne muligheten for bruk av henleggelseskategorien. Samtidig vil jeg understreke at det er en problemstilling som engasjerer meg sterkt og dersom det skjer endringer vil jeg vurdere alle tiltak som kan gi effekt.
Jeg mener imidlertid at samarbeidet mellom politi, påtalemyndigheten og departementet er godt, og kombinert med den vesentlige ressursutviklingen i politiet for 2014 forventer jeg vesentlig bedre resultater i år.