Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:438 (2013-2014)
Innlevert: 24.02.2014
Sendt: 24.02.2014
Besvart: 07.03.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Jan Bøhler (A)

Spørsmål

Jan Bøhler (A): Under en interpellasjon i Stortinget 11/12 orienterte helseministeren om en rekke grep som er gjort for å håndtere kapasitetsutfordringen ved Ahus vinteren 2014. Akers Avis melder imidlertid 21/2 at lokalsykehusfunksjonen og øyeblikkelig hjelp for pasienter fra bydelene Grorud, Stovner og Alna nå overtas av Diakonhjemmet på Vinderen, mens de fortsatt er i Ahus' opptaks-område. Adm. dir. ved Ahus sier at han tror dette "blir en permanent løsning".
Mener helseministeren at dette er en tilfredsstillende lokalsykehusløsning?

Begrunnelse

Da bydelene Alna, Grorud og Stovner i Groruddalen ble overført fra Aker Sykehus til Ahus sitt opptaksområde, var begrunnelsen til Helse Sørøst at det nye sykehuset trengte flere pasienter for å kunne bruke sin kapasitet fullt ut. Fra første stund etter overføringen har det imidlertid vist seg at sykehuset har slitt med overbelegg, lange ventelister og korridor-pasienter. En av årsakene til dette er trolig at sengefaktoren for Ahus sitt opptaksområde er 1,9 senger pr 1000 innbyggere, mens den i gjennomsnitt ligger på 2,3 på landsbasis.

I interpellasjonen 11/12 etterlyste undertegnede en konkret plan for å løse kapasitetsproblemene i nær framtid og i årene som kommer, og framhevet at mer bruk av Aker sykehus er den billigste og raskeste måten å føre inn stor nok kapasitet til å løse situasjonen på kort og mellomlang sikt - og skape noe mer enn ad hoc-løsninger. Helseministeren forsikret om at han ikke har noen prestisje knyttet til å ta i bruk Aker igjen, og fortalte at han har tatt dette opp med direktør og styreleder både i Helse Sørøst og Oslo Universitetssykehus - og føyde til at "dette forventer jeg følges opp".

Diakonhjemmet på Vinderen er et godt lokalsykehus for sitt opptaksområde. Problemet for Groruddalens befolkning er at de i løpet av tre -fire år er flyttet fra det ene til det andre sykehus. Nå lager man en hybridløsning hvor de fortsatt formelt skal tilhøre Ahus' opptaksområde, samtidig som de skal få lokalsykehusfunksjon og øyeblikkelig hjelp ved Diakonhjemmet, mens en del avansert behandling fortsatt skal gjøres ved Ahus.

Hvis dette blir en permanent løsning, slik Ahus-direktøren sier til Akers Avis, kan det skape flere nye problemer: For det første har også Diakonhjemmet begrenset ekstra kapasitet, slik at man fort kan oppleve at de ti sengene de kan stille med i døgnet, ikke er nok. Det virker fortsatt som Helse Sørøst ikke vil forholde seg til å fase inn godt vedlikeholdte lokaler ved Aker, og isteden bare tar kortsiktige grep.

For det andre blir utviklingen av samhandlingsreformen mellom bydeler og sykehus vanskeliggjort når de formelt skal forholde seg til Ahus fordi de tilhører deres opptaksområde, mens Diakonhjemmet har mange av pasientene reformen handler om.

Det er således vanskelig å se at den prestisjen mot å bruke Aker som helseministeren advarte mot i Stortinget, er ryddet av veien i helseforetakene. Med den store befolkningsveksten i Ahus' opptaksområde og den pressede kapasiteten er det mye som taler for å flytte Groruddals-bydelene ut av det. Men da må dette skje på en ryddig måte slik at de både bytter opptaksområde og får et helhetlig lokalsykehus. Det er viktig å unngå at Groruddalens befolkning skal føle seg som en kasteball og en salderingspost i Helse Sørøsts mangelfulle planlegging.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som jeg orienterte om i interpellasjonen 11. desember 2013 er et av tiltakene som er gjort for å håndtere kapasitetsutfordringene å inngå avtaler med Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus AS. Helse Sør-Øst opplyser at årsaken til at dette er gjort er at disse sykehusene har meldt fra om at de hadde mulighet til å avlaste Akershus universitetssykehus, både på kort sikt og på lengre sikt. Pasienter i Oslo og Akershus har gjennom mange år brukt hovedstadssykehusene på tvers av tilhørighet i langt større grad enn i resten av regionen. Helse Sør-Øst er opptatt av at de fortsatt utnytter de samlede sykehusressursene i hovedstadsområdet på en god måte, og derfor får Akershus universitetssykehus nå en mer avtalefestet avlastning, spesielt fra Diakonhjemmet.

Helse Sør-Øst opplyser at avtalen ikke medfører at innbyggerne i de tre bydelene får endret sykehustilhørighet. De vil fortsatt tilhøre Akershus universitetssykehus, men avtalen gjør at innbyggerne skal være trygge på at de alltid vil få et forsvarlig akuttilbud. Hvilke øyeblikkelig-hjelp pasienter som blir sendt hvor er regulert av avtalen og blir styrt av Legevakten og AMK-sentralen. Det er ikke alle funksjoner Diakonhjemmet og Lovisenberg har øyeblikkelig-hjelp tilbud i, og pasientene blir da sendt til Akershus universitetssykehus eller Oslo universitetssykehus, på linje med tidligere praksis. Tilsvarende blir det foretatt en vurdering i forhold til øvrige lokalsykehustjenester. Der Akershus universitetssykehus har ledig kapasitet vil pasientene fortsatt få sitt tilbud ved dette sykehuset. Helse Sør-Øst opplyser at både for Akershus universitetssykehus og Helse Sør-Øst vil hensynet til pasientenes behov for kontinuitet og samhandling med bydelene veie tungt.

I Helse Sør-Øst sin rapport ”Premissavklaringer for hovedstadsområdet” jf. styresak 094-2013 ”Kapasitetsutvidelser og koordineringstiltak i hovedstadsområdet – premisser for videre utredning og kapasitetsanalyse” blir den ledige kapasiteten og muligheten for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt beskrevet som følger:

”2.1.1 Rask og fleksibel utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i hovedstadsområdet

Hovedspørsmålet har vært om kapasiteten i hovedstadsområdet er tilstrekkelig på kort sikt. I dialogen med helseforetakene og de private sykehusene er det klarlagt ledig kapasitet av forskjellig art og muligheter for kapasitetsutvidelser på kort og mellomlang sikt. Dette omfatter bl.a. følgende:

• Diakonhjemmet sykehus (DS) har etablert nytt akuttmottak og vil kunne ta i mot 2-5 ekstra ø-hjelpspasienter per døgn fra primo desember, med en opptrapping på inntil 10 pasienter per døgn fra 1. februar 2014. DS har også mulighet til å ta en større andel av alle eldre Oslo-pasienter med brudd.

• Lovisenberg sykehus (LDS) har mulighet til å ta i mot 2 ø-hjelpspasienter fra desember

• LDS kan videre dekke opp for en sengepost i løpet av fire måneder.

Styringsgruppen anbefaler at det så snart som mulig iverksettes konkrete avtaler mellom Ahus, OUS, LDS, DS og HSØ RHF om kapasitetsutvidelser, herunder også rutiner og kriterier for henvisning og oppfølging, samt økonomisk oppgjør. Denne kortsiktige utvidelsen bør ses som del av en kapasitetsmessig opptrapping i et lengre perspektiv.

RHFet må sikre at gjennomføringen av avtalene løpende følges opp. Det er viktig å sikre pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging gjennom forutsigbar triagering og gode samhandlingsrelasjoner med kommune/bydelene. Unødvendig ventetid og transport mellom sykehusene må unngås.

2.1.2 Tiltak for å forbedre kapasiteten på mellomlang sikt

Som en videreutvikling av de kortsiktige løsningene har styringsgruppen registrert følgende muligheter for ytterligere kapasiteter og tiltak, som må vurderes nærmere:

• Både DS og LDS har angitt at de har mulighet for å ta over én bydel i løpet av 2014 uten vesentlig utbygging. Med bakgrunn i dagens egendekning i DS og LDS, må det avklares nærmere hvordan dette vil påvirke kapasitetsbehovet på OUS og eventuelt Ahus.

• LDS beskriver også planer for nybygg med om lag 100-120 nye somatiske senger som kan realiseres i løpet av 2-3 år.

• Martina Hansens Hospital (MHH) har mulighet til å utvide sin elektive ortopediske virksomhet, noe på kort sikt og ved investeringer på lengre sikt. Dette vil kunne avlaste både OUS og Ahus. ...”

Helse Sør-Øst gjennomfører nå, med hjelp av SINTEF, en kartlegging av kapasitetsbehovet i regionen fram mot 2030-2040. Kartleggingen vil gi oversikt over kapasitetsbehovet i regionen på kort og på lang sikt, innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Dette arbeidet skal ferdigstilles i juni i år. Helse Sør-Øst vil komme tilbake til en vurdering av behovet for å inngå mer langsiktige avtaler med Diakonhjemmet og Lovisenberg i forbindelse med at resultatet av dette kartleggingsarbeidet blir lagt fram.

Når det gjelder bruk av Aker som lokalsykehus så har Oslo universitetssykehus ikke lenger øyeblikkelig-hjelp funksjoner på Aker. Oslo universitetssykehus har nå utvalgte, spesialiserte funksjoner på Aker, med bl.a. planlagte operasjoner. Det vil bli etablert en egen post for dagkirurgi på Aker. Endringene ved Aker har skjedd i tråd med at Oslo universitetssykehus ønsker å samle fagene i større grad enn tidligere. I tillegg vil tilbudene på Samhandlingsarena Aker utvikles videre.

Det langsiktige kartleggingsarbeidet som pågår og som vil bli lagt fram i juni, vil vise hvilke ytterligere tiltak og endringer det er behov for.

Jeg vil understreke at det at pasientene kan få et øyeblikkelig-hjelp tilbud fra et annet sykehus enn sitt hovedsykehus krever god informasjonsflyt mellom sykehusene og oppmerksomhet hos helsepersonellet, og regner med at forutsetningene om å legge vekt på pasientenes behov for kontinuitet og oppfølging, samt gode samhandlingsrelasjoner med bydelene følges opp.