Begrunnelse

Investeringskomiteen i OECD ba i høst et underorgan (Working Party on Responsible Business Conduct, WP RBC) om å se nærmere på finanssektoren. Anmodningen ble utløst av Norges forespørsel om klargjøring av hvordan retningslinjene gjelder for minoritetsaksjonærer og statlige investeringsfond, samt brev fra Norges Bank til OECDs Investeringskomité i juni 2013 der Banken ber OECD erklære at retningslinjene ikke gjelder for minoritetsaksjonærer. Et overveldende flertall i WP RBC konkluderte med at retningslinjene omfatter minoritetsaksjeeiere. Også FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har rettet kritikk mot NBIMs investeringspolitikk og anbefalt tiltak for å sikre at disse ikke bidrar til å krenke menneskerettighetene.
Henvendelsene fra Norges Bank har skapt usikkerhet og uro blant aktører engasjert i problemstillinger knyttet til næringsliv og menneskerettigheter. Mange mener dette svekker Norges omdømme og undergraver legitimiteten til OECDs retningslinjer og FNs Guiding Principles on Business and Human Rights. Norge har spilt en helt sentral rolle i å framforhandle disse instrumentene, og det tar seg dårlig ut at vi kort tid etter oppfattes å søke unntak for egne, statlig eide aktiviteter. Det stilles også spørsmål ved hvorfor privat næringsliv, som ofte har mindre ressurser enn det offentlige, i framtiden skal følge anbefalinger om å opptre i tråd slike rammeverk dersom myndighetene selv søker unntak.
Norges brev av 12. september kan også tolkes som et ønske om å innskrenke de nasjonale kontaktpunktenes rom til å fortolke retningslinjene i konkrete saker. Dette skaper ytterligere usikkerhet bare tre år etter at Norge valgte å styrke sitt kontaktpunkt.