Tove Karoline Knutsen (A): En "skogsveisak" i Gratangen i Troms har skapt uro og konflikt. En skogeier der har bygd en skogsvei på naboens eiendom uten å søke eller få tillatelse hos eier. LMD sier «verken tiltakshaver, kommunen eller fylkesmann har etterlevd intensjonene i regelverket på en god måte», og konkluderer at det ikke foreligger straffbare forhold.
Er statsråden enig i at det blir feil når den som tar seg til rette, slipper unna, mens den forulempede må finne seg i selvtekten, og vil statsråden i så fall gripe inn i denne saken?
Begrunnelse
Skogsveisaken i Gratangen
I 2005 bygde en skogeier i Gratangen i Troms traktorvei uten å søke. Først året etter ble det oppdaget at en del av veien går på naboens eiendom. Naboen kontakter skogbrukssjefen som foretar befaring. Det konstateres at ca. 120 meter av veien ligger på naboens eiendom. I skogbrukssjefens rapport heter det at veien går gjennom et plantefelt av gran, er svært bratt og at en del trær er påført skade. Det konstateres imidlertid at veien «oppfyller kravet til ubetydelig terrenginngrep» og dermed ikke er søknadspliktig. Skogbrukssjefen anser veien lovlig etablert etter skogbruksloven, og mener saken egentlig er et spørsmål av «privatrettslig karakter», i følge brev til partene.
Naboen klager på vedtaket og Gratangen kommune behandler saken. Kommunen velger å se på veien som to ulike tiltak, og vurderer kun inngrepet på tiltakshavers eiendom som søknads-pliktig. Tiltakshaver sender søknad om veibygging på sin eiendom, to år etter at veien er etablert. Naboens nevø, som i mellomtiden har overtatt onkelens eiendom, klager til Fylkesmannen, som har befaring i november 2007. Fylkesmannen vurderer veibyggingen som to saker, hvor bare den delen som berører naboens eiendom er en klagesak. Fylkesmannen velger å vurdere inngrepet på naboens eiendom isolert. Begrunnelsen er at «tiltaket vurderes å tilfredsstille kriteriene for å være en enkel driftsvei som medfører ubetydelige terrenginngrep». Tiltakshavers søknad om bygging på egen eiendom blir sendt på høring, og tillatelse blir gitt. I november 2008 – ett år etter befaringen – avviser Fylkesmannen klagen fra naboen og melder at avgjørelsen er endelig og at den ikke kan påklages.
Klage til Landbruks- og matdepartementet (LMD)
Naboen sender via et advokatfirma i Narvik klage til Fylkesmannen med kopi til LMD. Fylkesmannen avviser klagen og advokaten sender nytt brev til LMD i mai 2009.
I april 2012 svarer landbruks- og matminister Lars Peder Brekk at LMD vil foreta befaring, og medgir samtidig at
«forvaltningspraksis er at en planlagt sammenhengende landbruksvei som går over flere ulike eiendommer skal behandles samlet, så fremt det ikke er særlige grunner for å behandle tiltaket strekning for strekning».
Landbruksministeren sier videre at
«det følger uansett av alminnelige eiendomsrettslige prinsipper at inngrep på annen manns eiendom forutsetter nødvendig samtykke fra grunneier, uavhengig av om kommunen har godkjent tiltaket eller ikke.»
Høsten 2012 kommer LMD på befaring av skogsveien. I brev av 12. desember 2012 konkluderer departementet at
«denne saken er ikke et godt eksempel på saksbehandling av skogsveger».
I brevet fra departementet går det videre fram at man mener at hverken
«tiltakshaver, kommunen eller fylkesmannen har etterlevd intensjonene i regelverket på en god måte»,
men at det
«ikke er grunnlag for ugyldighet etter forvaltningsloven».
Man konkluderer dermed med at det ikke foreligger strafferettslige forhold. Saken belyses for øvrig i egen blogg: www.kaikris.iblogger.no