Skriftlig spørsmål fra Odd Omland (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:459 (2013-2014)
Innlevert: 26.02.2014
Sendt: 27.02.2014
Besvart: 06.03.2014 av utenriksminister Børge Brende

Odd Omland (A)

Spørsmål

Odd Omland (A): Konflikten i Myanmar som har pågått i 65 år har resultert i store flyktningproblemer.
Vil Norge bidra for å rydde i miner, bygge opp infrastruktur i områdene der flyktningene skal vende tilbake, og for å sikre at repatrieringen av flyktningene overvåkes av internasjonale styrker?

Begrunnelse

Norge har engasjert seg i pågående fredsforhandlinger mellom regjeringen i Myanmar og etniske minoriteter. Det har vært gjentatte forsøk på varige fredsavtaler uten resultater, og forhandlingene som har pågått over 2 år ser nå mer lovende ut enn tidligere pga. politiske forandringer i Myanmar. Konflikten har imidlertid resultert i store flyktningproblemer, spesielt fra Karen-området til Thailand. Etter opplysninger jeg har fått finnes det over 100 000 registrerte flyktninger i UNHCRs 9 flyktningleire i Thailand, og sannsynligvis enda flere uregistrerte som bor i Thailand illegalt. I tillegg kommer internt fordrevne mennesker innenfor Karenstaten og Myanmar. Til sammen kan det være snakk om 400 000 mennesker som ønsker å vende tilbake til sine hjemsteder, om det skulle bli enighet om en varig fredsavtale.
I Karen-området er det betydelige mangler på infrastruktur, skole- og helsetilbud. En repatriering av flyktninger vil sannsynligvis være avhengig av internasjonal tilstedeværelse i form av militære FN-observatører, minerydding i aktuelle områder, og oppbygging av infrastruktur, skole- og helsetilbud.
En er ikke kjent med at det foreligger noen konkrete repatrieringsplaner fra FNs eller det øvrige internasjonale samfunnets side.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Det store antallet flyktninger og internt fordrevne er en stor utfordring for Myanmar. Videre framgang i fredsprosessen vil kunne legge til rette for repatriering av flyktninger og tilbakevending av flere internt fordrevne.
Norge har støttet aktivt opp om fredsprosessen. På norsk side har vi hatt en lederrolle i å samle internasjonal støtte for prosessen og åpne våpenhvileområdene for bistand. Samtidig har vi bidratt med humanitær bistand til konkrete tiltak på bakken som bygging av husvære, tilgang til helsetjenester og utdeling av identitetskort. Alt dette er viktig for at folk skal kunne vende tilbake til sine hjemsteder.
Rydding av miner vil i mange områder være en viktig forutsetning for retur. Støtte til minerydding er derfor prioritert i vår bistand til Myanmar. Norsk Folkehjelp er den eneste organisasjonen som har en avtale med myndighetene i Myanmar om kartlegging og rydding av miner. Organisasjonen er klar til å starte arbeidet, men frem til nå har det imidlertid vært vanskelig å få tilgang til de aktuelle områdene.
Tilgang må gis også på regionalt og lokalt nivå, og i den pågående prosess i Myanmar har dette vist seg krevende. Norsk Folkehjelp har imidlertid nylig gjennomført en kartlegging av minesituasjonen i Mon-staten sørøst i Myanmar. Dette er et lite område som ikke var minelagt, men det er håp om at dette skal åpne opp for andre områder.
Norge støtter også Kirkens Nødhjelps arbeid for myanmarske flyktninger i Thailand. Noen har vendt tilbake den siste tiden i lys av endringene i landet, men det store flertallet har ikke vært rede til det ennå. Ved repatriering av store flyktningebefolkninger er det ofte vanlig at FN, spesielt ved høykommissæren for flyktninger (UNHCR), påser at tilbakevendingen finner sted på en tilfredsstillende måte. Dette vil også kunne være naturlig i Myanmar når forholdene ligger til rette for retur.