Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:462 (2013-2014)
Innlevert: 26.02.2014
Sendt: 27.02.2014
Besvart: 10.03.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Bolig er en av de store utfordringene for å lykkes med rehabilitering av rusavhengige og andre innbyggere med sammensatte utfordringer. Storbyene har store boligsosiale utfordringer. Da er det underlig at Husbanken kan overstyre kommunenes boligsatsing med å stille krav om og kun gi investeringstilskudd til prosjekt med maks 5-6 boenheter.
Vil ministeren snarest gi tydelige føringer til Husbanken slik at Bergen og andre byer får fortgang i den sosiale boligbyggingen?

Begrunnelse

Bergen kommune har fått avslag fra Husbanken på to boligprosjekt som er viktig for å kunne gi noen av de mest sårbare innbyggerne et forsvarlig botilbud. Husbanken viser til sine egne sentralgitte retningslinjer fra høsten 2012, der investeringstilskudd til utleieboliger skal fremme integrering, normalisering og ikke ha et preg av institusjon. Derfor vil de kun gi støtte til prosjekter med maks 5-6 boenheter. Bergen kommune har med denne begrunnelsen fått avslag på investeringstilskudd for Bjørnsonsgaten med 32 enheter og Mercurveien med 16 boenheter.

Det er flotte intensjoner som ligger til grunn for Husbankens faglige retningslinjer, men lite gjennomførbare i en storby som Bergen. Skal Bergen klare å gi sine innbyggere et forsvarlig botilbud må det satses større for å ta unna på de lange ventelistene. Det er utfordrende å finne tomter eller egnede bygg samt å finansiere flere utleieboliger. Flere vil også trenge oppfølging og botrening og det er ikke realistisk å bemanne så små enheter.

Det er også litt paradoksalt at kommunene har forkjøpsrett til boliger/bygårder, men ikke til å få statlig støtte for å gjøre de egnet til utleie.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Et mål i velferdspolitikken har siden 1990-tallet vært at flest mulig skal bo i eget hjem og motta nødvendige tjenester der. Målet om normalisering og integrering innebærer mest mulig vanlige boliger i ordinære bomiljøer.

Departementet har i forbindelse med utarbeidelse av svaret fått innspill fra Husbanken om tildeling av tilskudd til utleieboliger og omsorgsboliger. Husbanken legger vekt på å fremme normalisering og integrering. I retningslinjene for ordningene er det presisert at samlokaliserte boliger ikke skal ha et institusjonsliknende preg. Antall boenheter som blir samlokalisert skal derfor ikke være for stort, men Husbanken opererer ikke med noen absolutte grenser. Boligene bør plasseres i ordinære bomiljøer. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte. Denne praksisen er i tråd med føringene som ble gitt i Meld. St. 45 (2012–2013) Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming, jf. Innst. S. 127 S (2013–2014). I innstillingen heter det:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at retningslinjene til tilskuddsordningene og Husbankens forvaltning av disse skal sikre prosjekter av god kvalitet. Samtidig må tilskuddsordningene være tilstrekkelig fleksible til å møte ulike ønsker og behov hos brukere og kommuner.

Komiteen slutter seg til at størrelsen på prosjektene, utforming av bygningene, plasseringen i lokalsamfunnet og beboersammensetningen er viktige faktorer for å sikre integrering og normalisering av beboerne. Tjenesteutøvelse og kvalitet på tjenestene, sammensetning av beboere i boligtilbudene, den enkelte brukers mulighet til å velge hvor vedkommende skal bo og vedkommendes tilgang på arbeid og aktivitet på dagtid er også med på å avgjøre om bofellesskap eller samlokaliserte boliger vil fungere som gode boligløsninger for beboerne.

Komiteen viser til at det fremgår av stortingsmeldingen at Husbankens veileder «Rom for trygghet og omsorg» fra 2009 anbefaler at det bygges små bofellesskap fra fire til maksimum åtte boliger. Kommuner som ønsker å etablere bofellesskap med flere enheter, eller bygge flere boliger enn Husbanken anbefaler i samme lokalområde, må gi en særskilt begrunnelse for dette når de søker om tilskudd. Husbanken er i dialog med kommunene i søknadsprosessen med sikte på å få frem best mulig løsninger. Videre fremgår det av meldingen at Kommunal- og regionaldepartementet i 2012 tydeliggjorde føringene om kvalitet og utforming for samlokaliserte boliger og bofellesskap i retningslinjene for Husbankens tilskuddsordninger rettet mot utleieboliger og omsorgsboliger. I regelverket er det nå presisert at samlokaliserte boliger ikke skal ha et institusjonsliknende preg. Antall boenheter som blir samlokalisert skal derfor ikke være for stort. Boligene bør også plasseres i ordinære bomiljø slik at prinsippene om integrering og normalisering blir fulgt opp. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres på en uheldig måte.

Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp Husbanken og norske kommuner for å sikre at disse målene ivaretas.

Komiteen viser til drøftingene i meldingen som omhandler bolig for utviklingshemmede. I høringsinnspillene har det vært flere som har vært bekymret for utviklingen av store boligkomplekser for utviklingshemmede i mange kommuner.

Komiteen viser til at dette hevdes å være i strid med reformens overordnede intensjoner om integrering, avinstitusjonalisering og normalisering.”

Når det gjelder prosjektet i Bjørnsonsgate 4 har Husbanken vurdert at prosjektet har et sterkt institusjonsliknende preg, både når det gjelder utforming, antall boliger og planlagt drift. Husbanken har ikke stilt krav om at det skal være et prosjekt med maksimum 5 til 6 boenheter. Utleieboliger i Merkurveien fikk først avslag på søknad om lån og tilskudd, men søknad er nå innvilget. Husbanken begrunner omgjøringen med at det kunne ha vært informert bedre om endringer av retningslinjene for tilskudd da Husbanken mottok tilskuddssøknaden fra kommunen. Søknaden ble mottatt kort tid etter endringen.

Føringene om normalisering og integrering som er gitt i retningslinjene, er viktige for å bidra til at det bygges flere egnede utleieboliger i kommunene. Boligene må ha tilfredsstillende boligkvaliteter og være utformet slik at de ligger til rette for fleksibel bruk for flere brukergrupper. Husbanken skal balansere disse hensynene i sin forvaltning av virkemidlene.