Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:481 (2013-2014)
Innlevert: 03.03.2014
Sendt: 03.03.2014
Besvart: 07.03.2014 av finansminister Siv Jensen

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hva ville avkastningen for Statens pensjonsfond utland vært i 2013 dersom aksjeandelen hadde vært 40 pst. og obligasjonsandelen 60 pst.?

Begrunnelse

Stortinget besluttet i 2007 å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond fra 40 pst. til 60 pst. Så mye som 2/3 av dagens aksjebeholdning har blitt kjøpt i tiden fra finanskrisen brøt ut. I 2013 var avkastningen fra aksjeporteføljen om lag 680 mrd. kroner, mens avkastningen fra obligasjonsporteføljen var i underkant av 6 mrd.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Representanten spør hva aksjeavkastningen for Statens pensjonsfond utland ville vært i 2013 dersom aksjeandelen hadde vært 40 pst. og obligasjonsandelen 60 pst. Det er ikke noe fasitsvar på hva som er en riktig aksjeandel i Statens pensjonsfond utland. Økt aksjeandel gir høyere forventet avkastning på lang sikt, men også større svingninger i fondets resultater. Valg av aksjeandel i SPU er derfor basert på en avveiing mellom forventet avkastning og risiko. Jeg mener Fremskrittspartiet bidro til en god debatt om aksjeandelen for sju år siden. Når det er sagt, mener jeg erfaringen er at SPU lever godt med en aksjeandel på 60 pst. Fondet tåler godt de svingningene som følger av et slikt valg, og dette valget ligger nå fast.

Valg av aksjeandel er det valget som har størst betydning for svingningene i fondets avkastning fra år til år. 2013 var det tredje beste året i verdens aksjemarkeder siden fondet startet å investere i aksjer, i 1998. En lavere aksjeandel ville da gitt lavere avkastning. På tilsvarende måte kunne en beregne at en lavere aksjeandel ville gitt høyere avkastning i 2008, som var det svakeste året i aksjemarkedet siden fondet ble etablert. Informasjonsverdien av slike beregninger er imidlertid begrenset.

Ettersom valg av aksjeandel er et resultat av en avveiing mellom avkastning og risiko, har departementet estimert virkningen av alternative fordelinger mellom aksjer og obligasjoner. Beregningene bygger på noen antakelser og forenklinger. En antakelse er at aksjeandelen holdes fast på 40, 60, 80 og 100 pst. (en ser altså bort fra svingninger i aksjeandelen). Videre ses det bort fra eiendomsinvesteringer. Med en slik strategi ville porteføljeavkastningen i 2013 med 40 pst. aksjer, målt i fondets valutakurv, vært vel 5 prosentenheter lavere enn med en aksjeandel på 60 pst. En aksjeandel på 80 pst. ville gitt i overkant av 5 prosentenheter høyere avkastning, og 100 pst. i aksjer ville gitt enda høyere avkastning (vel 10 prosentenheter høyere).

En tilsvarende beregning for 2008, da aksjemarkedet falt, viser det motsatte bildet. En aksjeandel på 40 pst. ville da gitt om lag 8 prosentenheter høyere avkastning enn med en aksjeandel på 60 pst.