Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:503 (2013-2014)
Innlevert: 05.03.2014
Sendt: 06.03.2014
Besvart: 13.03.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I sak i Namdals-Avisa 5. mars 2014 omtales at en enke med to fellesbarn og 12 års samboerskap med avdøde, ikke får ektefellepensjon fordi ekteskapet hadde vært for kortvarig. I Statens pensjonskasses regelverk står det at man ikke har rett til ektefellepensjon dersom ektefellen dør innen et år etter at ekteskapet ble inngått. Dette forutsetter at dødsfallet skyldes sykdom han/hun led av ved vielsen, og som minst en av partene kjente til.
Vil statsråden ta initiativ til å endre de urettferdige reglene?

Begrunnelse

Fra artiklene.

De hadde bare vært gift i ti dager da mannen døde av kreft i 2011, 38 år gammel. Men selv om samboerne gjennom 12 år hadde to felles barn, nektes enken (36) ektefellepensjon. Årsak: Ekteskapet var for kortvarig.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Når det gjelder den konkrete saken representanten viser til vil det ikke være riktig av meg å kommentere denne. Vedtaket som er fattet av Statens pensjonskasse er etter det som er opplyst stadfestet av Trygderetten, og kan ankes videre til lagmannsrett og eventuelt til Høyesterett.

Innledningsvis vil jeg påpeke at folketrygden er den generelle ordningen i vårt pensjonssystem som gir rett til ulike ytelser, også etterlatteytelser. I folketrygden er gifte og samboere likestilt i noen sammenhenger. Blant annet kan gjenlevendepensjon gis til samboere som har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre.

Slik er det imidlertid ikke i Statens pensjonskasse, hvor det ikke gis etterlattepensjon til samboere. Helt siden den første lov om Statens pensjonskasse kom i 1917 (lov om pensionsordning for statens tjenestemænd) har etterlatteytelsen vært forbeholdt ektefeller. Det har ikke vært fremmet noe konkret forslag om å gi etterlatteytelser også til samboere.

Når det gjelder ektefeller, har lov om Statens pensjonskasse et minstekrav til ekteskapets lengde på ett år for å kunne gi etterlattepensjon. Dette gjelder når medlemmet dør innen ett år etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til. Bakgrunnen for regelen er å unngå pensjonsmessig tilpasning i situasjoner der et medlem lider av en alvorlig sykdom som innen kort tid vil kunne utløse rett til etterlattepensjon. Dersom sykdommen ikke var kjent, verken for avdøde eller gjenlevende, gjelder ingen slike begrensninger.

Styret i Statens pensjonskasse har allikevel mulighet til å gi ektefellepensjon i disse tilfellene dersom det er særlige grunner for det. Etter det jeg har fått opplyst har styret hatt en god del slike saker til behandling, og det er gjennom årene etablert en praksis for hvilke momenter og omstendigheter som vektlegges ved bruk av denne unntaksbestemmelsen. I vurderingen legges det blant annet vekt på ekteskapets lengde, om ekteparet hadde felles mindreårige barn, gjenlevende ektefelles økonomiske situasjon, alder og ervervsmuligheter, varigheten av et eventuelt samboerskap forut for ekteskapsinngåelsen, ekstraordinære omsorgsoppgaver i ekteskapet og under avdødes sykdomsperiode og varigheten av avdødes medlemskap.

Jeg vil tilføye at karensbestemmelsen ikke gjelder for retten til barnepensjon. Det er med andre ord ingen krav til minste tilsettingstid for at barnepensjon tilstås. Det er heller ikke krav om at foreldrene var gift. Barnepensjon ytes til hvert av barna og utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjeningstid. Slik pensjons gis fram til barnet er 20 år.

Med pensjonsreformen er det som kjent nå innført ny alderspensjonen i folketrygden, og alderspensjon fra tilstøtende tjenestepensjonsordninger er tilpasset endringene i folketrygden. Fra 2015 vil også folketrygdens uførepensjon bli endret, og det er foretatt nødvendige endringer og tilpasninger i uføretrygden i tjenestepensjonsordningene som vil tre i kraft samtidig. I det videre arbeidet med pensjonsreformen er det lagt opp til at en også skal gjennomgå etterlatteytelsene i folketrygden med sikte på tilpasninger til de grunnleggende prinsippene i reformen. Dette er blant annet varslet i Prop. 1 S (2013–2014).

I en slik gjennomgang vil det etter mitt syn i utgangspunktet være hensiktsmessig å se på etterlatteytelsene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene samlet. Det vil da kunne være naturlig å vurdere eventuelle endringer i reglene for enke- eller enkemannspensjon i Statens pensjonskasse.

Jeg vil likevel, på bakgrunn av opplysninger jeg er i ferd med å innhente, gjøre en selvstendig vurdering av om det kan være grunnlag for å foreta en eventuell regelendring, uavhengig av den større gjennomgangen av etterlatteytelsene i pensjonssystemet generelt. Jeg vil i så fall komme tilbake til Stortinget med dette på ordinær måte.