Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:520 (2013-2014)
Innlevert: 10.03.2014
Sendt: 10.03.2014
Besvart: 20.03.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Multiresistente bakterier (MRSA) er en utfordring i verden og en økende utfordring i vårt land.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre utbredelse av MRSA i Norge og da spesielt innenfor norske sykehus og institusjoner?

Begrunnelse

Multiresistente bakterier er en utfordring verden over, både innenfor helse og innenfor landbruk. Bruken og overforbruket av antibiotika kan være en årsak. I tillegg til at folk reiser mer og kan dra med seg bakterier/smitte over landegrenser. Import av kjøtt og kontrollrutiner kan være annen årsak. Nå viser det seg også at det er MRSA i noen norske grisebesetninger, og både Mattilsynet, Landbruksdepartementet og Helse og Omsorgsdepartementet har satt i gang målinger for å få en oversikt over problemet, tiltak og konsekvenser. MRSA koster det norske samfunn store summer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Resistens mot legemidler/antibiotika (antibiotikaresistens) er i dag et raskt voksende problem og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Framveksten av slik resistens mot viktige legemidler kommer samtidig med en nedgang i utviklingen av nye antimikrobielle legemidler. Verden står dermed overfor muligheten for en framtid uten effektive antibiotika og dermed et scenario der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, igjen kan bli et alvorlig helseproblem og en viktig dødsårsak. Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i 2012 fast at resistens mot antibiotika er en av de tre største helsetruslene verden står overfor.

Siden økningen i slik resistens nå er erkjent som en alvorlig trussel for framtidig medisinsk behandling, er denne utfordringen høyt oppe på dagsorden i en rekke internasjonale organisasjoner som Norge deltar i – Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske smitteverninstitusjonen (ECDC), Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA), i samarbeidet innen Nordisk ministerråd, innenfor den internasjonale dyrehelseorganisasjonen (OIE) mv.

Overvåkningen av resistens mot legemidler/antibiotika skjer i Norge ved Norsk overvåkningssystem for resistente mikrober (NORM) og gjennom Meldesystem for infeksjonssystemer (MSIS). Resultater fra denne overvåkningen viser at Norge fortsatt er et lavprevalensland. Utviklingen globalt er imidlertid svært foruroligende. Det er viktig å minne om at Norge ikke er en isolert øy i verdenssamfunnet og at import av resistente mikrober, ved for eksempel turistreiser, lett kan endre situasjonen også i Norge i nær framtid.

Vi vet at forbruket av antibiotika er viktig for forekomsten av resistens, men vi vet lite om hvordan mennesker og dyr erverver antibiotikaresistente mikrober. Som en konsekvens av dette er det internasjonalt en sterk prioritering av forskning innen dette området, og Norge deltar i og bevilger midler til et forskningsprogram i EU – der 19 land deltar – om antibiotikaresistens (”Joint Programme Initiative on Antimicrobiell Resistence”).

Det kan videre nevnes at fire departementer – Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet våren 2013 satte ned en tverrsektoriell ekspertgruppe med eksperter fra hvert av de fire områdene fiskeri, landbruk, helse og miljø som fikk som mandat å oppsummere kjent kunnskap på området antibiotikaresistens med sikte på å identifisere kunnskapshull og virkemidler for å bli best mulig rustet til en felles målrettet innsats på dette området i årene framover. Denne ekspertgruppa skal etter planen legge fram sin rapport sommeren 2014.

MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot flere typer av legemidler/antibiotika. Ervervet resistens hos slike bakterier er i stor grad et resultat av forbruket av slike legemidler i samfunnet. Dette gjelder både for det totale forbruket av ulike typer antibiotika, men risikoen for å bli funnet MRSA-positiv er også forhøyet hos den enkelte pasient som får slik behandling. Som nevnt foran er MRSA-infeksjon i dag et forholdsvis lite infeksjonsproblem i Norge. Blant land som overvåker MRSA har Norge sammen med Island den laveste forekomsten i verden.

Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten (herunder MRSA) og tiltak for å bedre bruken av antibiotika generelt er derfor et overordnet politisk mål også i Norge. For å bidra til en bedre bruk av antibiotika i helsetjenesten ga Helsedirektoratet i 2013 ut Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten og Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, herunder sykehjem. Andre tiltak er fylkesvise smittevernkonferanser og årlige håndhygienekampanjer. Det kan også nevnes at det de senere årene er etablert kompetansesentre for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (Oslo) og i spesialisthelsetjenesten (Bergen). Felles for alle disse aktivitetene er et mål om en mer bevist holdning til denne utfordringen med sikte på en mer ansvarlig og moderat bruk av antibiotika – også i Norge.

Forebyggende tiltak mot gule stafylokokker – spesielt MRSA – er viktig både i helseinstitusjoner og i helsetjenesten for øvrig. Sentrale tiltak er håndhygiene og tildekking av sår for å unngå overføring til andre. Ved innleggelse og før pasientrettet arbeid i sykehus og sykehjem tas MRSA-prøve av alle som de siste 12 månedene har vært i en situasjon som er assosiert med risiko for å bli smittet av MRSA. Pasienter i somatiske avdelinger i sykehus kan også isoleres, dersom de er mistenkt eller påvist MRSA-positive.

Multiresistente bakterier kan også spres gjennom matvarer som for eksempel kjøtt. En dyreassosiert variant av MRSA – såkalt LA-MRSA – er påvist i flere norske svinebesetninger som har hatt kontakt via omsetning av smågriser. LA-MRSA er ikke spesielt sykdomsfremmende hos gris, men kan smitte både fra gris til menneske og fra menneske til gris. Mattilsynet starter om kort tid opp arbeidet med å kartlegge forekomsten av MRSA i norske svinebesetninger. Det er også påvist tarmbakterier som er resistente mot antibiotika, også kalt ESBL, i fjørfeprodukter som stammer fra dyr i norsk besetninger. ESBL i norsk slaktekylling har mest sannsynlig kommet i fjørfepopulasjonen ved import av avlsdyr.

Generelt brukes det lite antimikrobielle midler i norsk dyrehold, og det legges stor vekt på ansvarlig bruk. Det er en klar målsetting å holde forbruket av antibiotika til dyr så lavt som mulig. I Norge er det for eksempel forbudt å bruke antibiotika som vekstfremmende middel til dyr. Statens legemiddelverk har utarbeidet retningslinjer (terapianbefalinger) for bruk av antimikrobielle midler både til produksjonsdyr og selskapsdyr (hund og katt).

Avslutningsvis understrekes at det er viktig med godt samarbeid mellom ansvarlige myndigheter innenfor folkehelse, dyrehelse, mattrygghet og miljø for å forebygge resistens mot viktige legemidler. Også internasjonalt legges det stadig større vekt på behovet for et slikt samarbeid mellom ulike sektorer av samfunnet, gjerne under begrepet ”One Health” som understreker betydningen av et sektorovergripende samarbeid for bedre å kunne forebygge og håndtere den store utfordring som resistens mot legemidler/antibiotika stiller samfunnet overfor.