Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:522 (2013-2014)
Innlevert: 10.03.2014
Sendt: 11.03.2014
Besvart: 14.03.2014 av klima- og miljøminister Tine Sundtoft

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Hvordan vil statsråden konkret følge opp tiltakene, som Miljødirektoratet mener er helt avgjørende, for å nå målet om å redusere Norges klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020?

Begrunnelse

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å estimere effekten av klimagassutslippene i 2020 for allerede iverksatte klimatiltak og virkemidler, og vurdere avstand mellom dagens utslippsforventning og det nasjonale målet.
Gjennomgangen av forventet utvikling av utslipp og effekt av iverksatte tiltak viser at det vil være et gap på åtte millioner tonn utslipp av klimagasser i 2020. Dette betyr at klimaforlikets mål om å redusere Norges klimagassutslipp med 30 prosent sammenlignet med 1990 ikke vil være mulig å nå dersom det ikke gjøres drastiske tiltak på en rekke områder.
Ifølge direktøren i Miljødirektoratet er det «mulig å nå det nasjonale målet om reduksjon i klimagassutslippene innen 2020, men det blir krevende».
Direktoratet peker på mange nødvendige tiltak, blant annet økt overgang til mer drivstoffgjerrige biler og til el- og hybridbiler, økt satsning på kollektivtransport, elektrifisering av nye felt med kraft fra land og økt bruk av biodrivstoff framfor fossile drivstoff vil kunne bidra betydelig.
Jeg mener det er prisverdig at regjeringen har bedt om en slik vurdering. Samtidig er det nå avgjørende at regjeringen tar gjennomgangen på alvor og raskt følger opp tiltakene som Miljødirektoratet har foreslått.

Tine Sundtoft (H)

Svar

Tine Sundtoft: Arbeidet med å følge opp og forsterke klimaforliket har høy prioritet, og vi mente det var naturlig med en statusrapport nå som vi har overtatt stafettpinnen fra de rødgrønne. Rapporten viser at klimapolitikken virker, men samtidig at det går for sakte. Samtidig er 2020 bare en mellomstasjon. Vi må kutte videre mot 2030 og 2050 for å kunne bli et lavutslippssamfunn i tide. Miljødirektoratet tar nå fatt på et arbeid som dreier seg om kunnskapsgrunnlaget for klimapolitikken etter 2020. Dette vil pågå i hele år og danne grunnlaget for Norges nye klimaforpliktelse, som skal meldes inn i første kvartal 2015 og vedtas på klimatoppmøtet i Paris samme år.
Klimaforliket skal følges opp med konkret handling og gjennomføring av det som allerede er vedtatt. Konkrete forslag vil legges fram fortløpende for Stortinget, blant annet gjennom budsjettprosessene. I revidert nasjonalbudsjett i vår vil det, i tråd med Stortingets ønske, bli gitt en redegjørelse for vårt internasjonale klimaarbeid. Olje- og energiministeren vil også gi en status for arbeidet med regjeringens strategi for CO2-håndtering.
Olje- og energidepartementet har nå avholdt oppstartsmøte for arbeidet med en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sees i sammenheng. Denne meldingen vil være en del av regjeringens helhetlige politikk. Regjeringen arbeider også nå med en strategi for økt tilplanting av skog på nye arealer og en strategi for biogass. Dette er en konkret oppfølging av Sundvolden-plattformen og klimaforliket. Regjeringen vil sette ned en ny grønn skattekommisjon som skal fremme forslag om grønne skatteskift for å bidra til nå målene i klimaforliket.
Stortinget vil, i tråd med det som er sagt over, på ulike måter holdes orientert om og involveres i arbeidet med å følge opp og forsterke klimaforliket. For regjeringen er det avgjørende at ulike prosesser ses i sammenheng og at Stortinget involveres fortløpende til å diskutere veivalg og ta stilling til konkrete budsjettforslag. Vi vil i større grad inkludere næringslivet i politikkutformingen og arbeide for å utvikle grønn konkurransekraft i norsk næringsliv. Den 12. mars arrangerte regjeringen klimasamråd med næringslivet for å få innspill til hvordan målene kan nås.