Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:524 (2013-2014)
Innlevert: 11.03.2014
Sendt: 11.03.2014
Besvart: 20.03.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Kommunikasjon og utvikling av brukervennlige IKT verktøy er avgjørende for å utvikle et helhetlig helsetilbud til pasientens beste. Helse Vest har fått ansvar for å utvikle IKT i spesialisthelsetjenesten, mens kommunehelsetjenesten fremstår som fragmentert.
Hvilke grep kan vi forvente at helseministeren tar for å samordne IKT satsingen, eller er alt utsatt til den store nasjonale helseplanen som skal komme høsten 2015?

Begrunnelse

Pålitelig og god kommunikasjon er avgjørende for å gi et helhetlig helsetilbud til pasientene. Helse Vest har fått ansvar for å utvikle IKT for spesialisthelsetjenesten, men det har vært lite fokus på hvordan dette skal samordnes med tilsvarende koordinering av IKT for kommunehelsetjenesten. Jeg har registrert at Helse-Stavanger har startet et samarbeid med utvalgte kommuner og at tilsvarende arbeid skjer i Trøndelag.

Kommune-Norge fremstår som fragmentert i forhold til IKT og det er problemer med å skaffe finansiering for utvikling av systemer og knapphet på programmeringsressurser i norsk IKT industri. Det snakkes om utvikling av kjernejournal, men fortsatt skjer det lite med å tilrettelegge for oversendelse av elektronisk journal fra fastleger, helsekort for gravide er fortsatt på papir fra 1986 og ikke oppdatert for nye retningslinjer for svangerskapsomsorg fra 2005, epikriser og polikliniske notater sendes ofte feil med det resultat at viktige helsedata kommer på avveier eller blir utilgjengelig.

Helseministeren har signalisert at IKT skal bli en del av den nasjonale helseplanen som kommer høsten 2015, men det er behov for at det tas grep før det. Det er også uklart om helseministeren vil tillate at det enkelte helseforetak får bestemme hvilke IKT system de vil ta i bruk og dermed fortsette med systemer som ikke kommuniserer med hverandre.

Samhandlingsreformen forutsetter god samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kommunikasjon er helt avgjørende for pasientsikkerhet og rask og riktig behandling til pasientens beste. IKT vil også ha stor betydning for mer effektiv bruk av helseressursene. I møte komiteen hadde med KS ble det vist til at de måtte ta hensyn til lokal medbestemmelse samtidig som de innså at det var behov for en felles strategi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringens mål er å skape pasientenes helsetjeneste, og IKT er et avgjørende virkemiddel som vil gjøre hverdagen enklere for pasientene. IKT en høyt prioritert sak for regjeringen. Visjonen om "én innbygger – én journal" ligger fast, og Helsedirektoratet jobber nå sammen med sektoren for å konkretisere hvordan visjonen kan nås.

Jeg varslet i sykehustalen en full gjennomgang av IKT-organiseringen i sektoren. Denne gjennomgangen har allerede startet. Det har lenge vært slik at hovedansvaret for investeringer og utvikling av IKT i helse- og omsorgssektoren er virksomhetenes eget ansvar. Dette har medført at vi har et mangfoldig systemlandskap som kommuniserer for dårlig. Jeg ser et behov for bedre styring av IKT-utviklingen. Det må tydeliggjøres hvem som har ansvar for hva.

Jeg har fokus på å øke den elektroniske utvekslingen av helseopplysninger, slik som henvisninger og epikriser, mellom kommuner, sykehus og fastleger. Målet er at alle kommuner skal ha kommet i gang med elektroniske meldinger innen utgangen av året. Norsk Helsenett SF er gitt et særskilt ansvar for å gi kommunene bistand. Sykehusene har i år fått 250 millioner til blant annet å få fortgang i meldingsutveksling.

Vi utvikler nå digitale tjenester som gjør hverdagen enklere for innbyggere. Pasienter skal lett komme i kontakt med helse- og omsorgstjenesten for å bestille time og ha dialog med helsepersonell. Den nasjonale helseportalen helsenorge.no skal være en inngangsport til disse tjenestene. Et eksempel er ”Vestlandspasienten”, en tjeneste hvor pasientene ved Helse Stavanger HF kan få oversikt over sine timeavtaler.

Et annet pågående samhandlingstiltak er kjernejournalen som nå testes ut i noen kommuner i Trøndelag og Rogaland. Kjernejournal er en trygg og sikker elektronisk løsning som gir helsepersonell tilgang til et begrenset sett med viktige helseopplysninger. Pasientene har elektronisk tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no.

Nasjonalt utvalg for IKT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) er et tiltak som bidrar til bedre samordning av IKT-utviklingen. I utvalget sitter blant annet Nasjonal IKT og KOMMIT. Nasjonal IKT HF er etablert med hovedkontor i Bergen. Dette er spesialisthelsetjenestens nasjonale samordningsarena for IKT. KOMMIT er opprettet av KS og skal blant annet bidra til IKT-samordning i kommunal helsetjeneste.

Jeg vil stille strengere krav til bruk av IKT i sektoren. Forslag til forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren har vært på høring. Forskriften skal etter planen tre i kraft 1.1.2015 og vil blant annet angi plikt til elektronisk føring av behandlingsrettede helseregister og plikt til bruk av standardisert meldingsutveksling.

Jeg kan også nevne at regjeringen i løpet av våren vil fremme et lovforslag om ny pasientjournallov og ny helseregisterlov for Stortinget. Lovendringene er en forutsetning for at helseopplysningene kan følge pasienten gjennom behandlingsforløpet.