Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:525 (2013-2014)
Innlevert: 11.03.2014
Sendt: 11.03.2014
Besvart: 17.03.2014 av utenriksminister Børge Brende

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Deler utenriksministeren tidligere utenriksminister Barth-Eides vurdering av at det ikke er aktuelt med norske sanksjoner mot enkeltland eller enkeltpersoner som ikke er basert på bindende vedtak gjort av FNs sikkerhetsråd?

Begrunnelse

Våren 2013 sendte stortingsrepresentanter fra Frp, Høyre, KrF og Venstre – herunder undertegnede – et brev til utenriksminister Espen Barth-Eide vedr. muligheten for å vurdere muligheten for å innføre sanksjoner i kjølvannet av Sergej Magnitskij-saken i Russland. I svaret fra utenriksminister Barth Eide fremkom bl.a. følgende:



«Når det gjelder spørsmålet om sanksjoner og frys av midler, viser jeg til at norsk sanksjonspolitikk bygger på at sanksjoner bør baseres på bindende vedtak gjort av FNs sikkerhetsråd. Slike beslutninger er også folkerettslig forpliktende for alle FNs medlemsstater. Ensidige tiltak mot enkeltland eller enkeltpersoner har Norge ikke tradisjon for, og har etter vår mening heller ikke nødvendig legitimitet og rettslig virkning til å kunne være effektivt.»

Undertegnede viser til at dette fortsatt er en aktuell problemstilling – bl.a. sett i lys av at Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) nylig har åpnet for å anbefale medlemsstater sanksjoner i «ytterste konsekvens» – og ønsker en avklaring på utenriksministerens syn på saken.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Spørsmålet stilles i lys av den russiske Magnitskij-saken. Jeg ser med uro på hvordan saken har blitt håndtert i det russiske rettsvesenet. Både denne saken, så vel som andre saker de senere årene, gir grunn til bekymring. Jeg har med interesse fulgt behandlingen av Magnitskij-saken i Europarådets parlamentarikerforsamling, og jeg har merket meg forsamlingens resolusjon 1966 av 28. januar i år. Resolusjonen holder døren åpen for at Parlamentarikerforsamlingen, under gitte forutsetninger, vil kunne anbefale medlemslandene å vedta målrettede tiltak mot enkeltpersoner forbundet med Magnitskij-saken.

La meg så slå fast at jeg deler tidligere utenriksminister Barth Eides vurdering av hvilket grunnlag som bør kreves før det innføres sanksjoner i Norge mot enkeltland eller enkeltpersoner, slik representanten Skei Grande spør om. Imidlertid oppfatter jeg ikke Barth Eides syn som så kategorisk som spørsmålet til meg kan gi inntrykk av. Jeg mener at sanksjoner bør baseres på bindende vedtak av FNs sikkerhetsråd. Et slikt grunnlag, som baserer seg på vedtak fra FNs fremste organ for ivaretakelse av fred og sikkerhet, gir sanksjonene den sterkeste legitimitet og effektivitet.

Over de senere år har EUs aktivitet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området hatt en markant økning. EU har vedtatt en rekke restriktive tiltak mot stater, enheter og enkeltpersoner. Disse tiltakene kan gå videre enn hva som følger av vedtak fra FNs sikkerhetsråd eller gjelde situasjoner der Sikkerhetsrådet ikke har kommet til enighet om å innføre sanksjoner. Etter en konkret vurdering vil norske myndigheter kunne slutte opp om EUs restriktive tiltak, og gjennomføre disse i Norge. Dette har skjedd ved en rekke anledninger, f.eks. tiltakene mot Syria, der FNs sikkerhetsråd ikke har kommet til enighet om vedtak av sanksjoner. Ensidige norske tiltak har det imidlertid ikke vært tradisjon for.