Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:527 (2013-2014)
Innlevert: 11.03.2014
Sendt: 12.03.2014
Besvart: 19.03.2014 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Dagens regelverk knyttet til dagpenger ved permittering gir manglende incentiv til å arbeide i permitteringsperioden. Bakgrunnen for det er avkortning i utbetaling av dagpenger ved arbeid som overstiger en viss størrelse.
Vil statsråden vurdere å endre regelverket, for å sikre incentiver til å arbeide under permitteringsperioden?

Begrunnelse

Permittering av arbeidstakere kan komme brått på den enkelte, og kan medføre at man står uten arbeid, samt mindre inntekt på svært kort tid. Fremtiden kan også fremstå usikker for den permitterte fordi man ikke vet hvor lenge en slik periode vil vare. Selv om den permitterte kan ha rett på dagpenger, kan det likevel forekomme mange gode grunner for arbeidstakeren å sikre seg tilleggsinntekt i permitteringsperioden. Dagens regelverk medfører at dagpengene under permittering kan bli avkortet om man tar seg arbeid i permitteringsperioden. Det kan i noen tilfeller oppleves svært urettferdig, og dessverre velger da også noen svart arbeid. I andre tilfeller kan det bety at man takker nei til en ekstra jobb fordi det ikke medfører økt inntekt, noe som igjen vil være uheldig med tanke på å sikre tilknytning til arbeidslivet.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: En permittert arbeidstaker kan få dagpenger etter den særlige bestemmelsen i folketrygdloven § 4-7, gitt at også de generelle vilkårene for rett til dagpenger er oppfylt, bl.a. vilkårene om arbeidstidsreduksjon på minst 50 prosent og om tidligere minsteinntekt. I utgangspunktet gjelder også det generelle kravet om å være reell arbeidssøker. Permitterte er fortsatt bundet av arbeidsavtalen med permitterende arbeidsgiver. Kravet om å være reell arbeidssøker må derfor tilpasses permitterte, især når det gjelder delvis permitterte. Permitterte kan dermed få innvilget dagpenger under permittering uten at det for eksempel kan stilles krav om at de skal kunne ta arbeid hvor som helst i landet. Men samtidig må det kunne kreves at permitterte aktivt søker og tar annet arbeid i permitteringsperioden.
Generelt er det et vilkår for rett til dagpenger, at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent. For å regne ut hvor stor arbeidstidsreduksjonen er, tas det utgangspunkt i den faktiske arbeidstiden søkeren hadde før ledigheten eller permitteringen. Alle dagpenge-mottakere som tar arbeid, enten de er arbeidsløse eller er helt eller delvis permitterte, vil dermed få dagpengene avkortet i forhold til antall timer i arbeid. Det er prosentandelen de faktisk arbeidede timer utgjør av den tidligere arbeidstiden som legges til grunn ved avkortningen. Det betyr at jo lavere vanlig arbeidstid man har, jo færre arbeidstimer skal det til før arbeidstiden ikke lenger er redusert med minst 50 prosent, og dagpengene faller bort. Dette gjelder uansett om man mottar dagpenger som arbeidsledig eller som permittert.
Jeg mener regelverket bør være utformet med sikte på at det må lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd. På dette punktet mener jeg også at reglene må være like for permitterte og øvrige mottakere av dagpenger. Generelt gir avkortingsreglene insentiv for å ta annet arbeid i dagpengeperioden. Jeg ser imidlertid at det i noen tilfeller er utfordrende å utforme avkortingsregler som ivaretar hensynet til inntektssikring og samtidig gir tilstrekkelige incentiver til å ta arbeid. Slik vil det være når man opererer med terskelverdier, uansett hvor terskelen legges og hvordan man ellers utformer avkortningsreglene.