Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:531 (2013-2014)
Innlevert: 12.03.2014
Sendt: 13.03.2014
Besvart: 17.03.2014 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Mange kvinner og barn må leve under kode 6 og få hele sitt liv begrenset pga. trusler og vold. Det er uakseptabelt. Loven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud trådte i kraft 1. februar 2013. Loven innebærer at retten kan idømme elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm) i voldssaker som har funnet sted etter denne datoen.
I hvor mange saker er det idømt bruk av omvendt voldsalarm, og vil justisministeren åpne for bruk av omvendt voldsalarm også ved straffeprosessuelle besøksforbud?

Begrunnelse

Formålet med ordningen er særlig å gi bedre beskyttelse til personer som utsettes for vold eller trusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner, men elektronisk kontroll vil kunne idømmes alle som blir idømt kontaktforbud. Ved de fleste beskyttelsestiltak er det personer som er utsatt for vold og trusler om vold som må bære byrden ved tiltakene, som for eksempel gjennom sperret adresse eller mobil voldsalarm. Omvendt voldsalarm bidrar til å begrense trusselutøverens frihet, og er med på å plassere ansvaret der det hører hjemme - hos volds- eller trusselutøveren.
Her er fra innstillinga i stortinget. Der går det fram at regjeringa vurdere å utvide til å gjelde også for besøksforbud:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2008-2009/inno-200809-068/#a2

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Loven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud trådte i kraft 1. februar 2013. Ett år etter, er dette virkemiddelet fremdeles ikke tatt i bruk. Det er beklagelig. Elektronisk kontroll er et beskyttelsestiltak som jeg forutsetter skal brukes aktivt.
Jeg vil nå se nærmere på hva som kan være årsakene til at dette beskyttelsestiltaket ikke benyttes. Vi må bringe på det rene hvor utfordringene ligger. Det vil være aktuelt å se nærmere på praksisen både i politiet, hos påtalemyndigheten og i domstolene. Det høye antallet brudd på besøksforbud tyder ikke på at mangel på saker er en del av forklaringen.
Riksadvokaten har i mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i politiet og statsadvokatene for 2014, minnet landets påtalemyndigheter om muligheten til å påstå idømt elektronisk kontroll ved kontaktforbud.
I forbindelse med behandlingen av lovforslaget som regulerer bruk av elektronisk kontroll ved kontaktforbud ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av å åpne for bruk av elektronisk kontroll også ved straffeprosessuelt besøksforbud. Dette skulle sees opp mot forpliktelsene som følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Spørsmålet ble drøftet i Ot.prp. nr. 25 (2008-2009) og departementet vurderte den gang at bruk av elektronisk kontroll ved et straffeprosessuelt besøksforbud ville være problematisk i forhold til EMKs artikkel 5, men at man ikke kunne se bort fra at dette kunne sees i et annet lys på et senere tidspunkt, når man hadde innhentet noe erfaring med ordningen.
Ettersom vi foreløpig ikke har det nødvendige erfaringsgrunnlaget vil jeg avvente en nærmere utredning av dette spørsmålet noe. I en slik utredning vil vi også måtte se nærmere på utviklingen i, og erfaringene fra, andre land.