Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:600 (2013-2014)
Innlevert: 27.03.2014
Sendt: 27.03.2014
Besvart: 03.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Norge er verdensledende på eksport av sjømat, men har ikke klart å utnytte denne posisjonen når det gjelder å dokumentere helseeffekten av sjømat. Nyere forskning tyder på at marin omega og fiskeprotein har positiv effekt på hjerte, mental helse, graviditet, diabetes og fedme.
Hvordan vil helseministeren sørge for at Norge øker innsatsen på forskning på helseeffekten av sjømat?

Begrunnelse

Norge er en av verdens ledende sjømatnasjoner når det gjelder verdiskaping og eksport. Men vi har ikke klart å utnytte denne posisjonen til å satse like offensivt på å dokumentere helseeffekten av sjømat. Det fremstår som et paradoks at det er så skjev innsats på forskning på mat fra landbruk og sjømat. NIFES har kommet med en rekke spennende funn som burde forskes nærmere på. De viser blant annet til at marine omega3 har mange positiv helseeffekter. Gravide og barn spiser minst fisk, selv om forskning kan tyde på at barns IQ øker med 6 enheter med fet fisk og det halve med mager fisk. Det vises også til mulig sammenheng mellom omega3 og depresjon. Mye tyder på at protein fra sjømat endrer fettceller som gir positiv effekt mot fedme. Forskning i USA tyder på at det er stor korrelasjon mellom fedme og soyaolje.

Det er rimelig godt dokumentert at sjømat har positiv effekt på hjerte, mens på alle de andre områdene så som mental helse, graviditet, diabetes, fedme er man fortsatt på indikasjonsnivå. Det er for mye synsing og et stort behov for at det settes av mer midler til forskning på effekten av sjømat.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Grung er opptatt av helseeffekter og betydningen av sjømat. Stigende etterspørsel etter trygg, sunn og ernæringsriktig mat krever felles innsats fra vitenskap, industri og interessegrupper. Jeg registrerer at fiskerinæringen selv og Nærings- og fiskeridepartementet, blant annet i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og andre miljøer, gjør en betydelig innsats på forskning også på ernærings- og helseområdet, noe som er nyttig. Det er en grundig omtale av dette i Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon.

Det er bred enighet om de positive effektene sjømat har på helsen. Fet fisk er hovedkildene til vitamin D og de lange omega-3 fettsyrene. Disse fettsyrene er viktige for utvikling av nervesystemet til barn i mors liv og i første leveår og kan også bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Sjømat er også en god kilde til B12, jod og selen.

I 2011 ble det presentert en grundig kunnskapsoppsummering om kosthold og forebygging av kroniske sykdommer. Kunnskapsoppsummeringen la blant annet grunnlaget for kostrådene fra Helsedirektoratet. Økt inntak av fisk er blant rådene:

”Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker og

Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.”

De nye norske anbefalingene for kosthold og fysisk aktivitet ble lagt fram i februar 2014 på bakgrunn av felles nordiske anbefalinger som er en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget på området. De nye anbefalingene underbygger og styrker de norske kostrådene, og tydeliggjør betydningen av blant annet inntak av flerumettet fett på bekostning av mettet fett, og inntak av vitamin D, der anbefalt inntak er økt for noen grupper. Dette taler jo helt klart til fordel for fisk og sjømat. Den største utfordringen er at vi spiser for lite sjømat, og kanskje ikke at vi vet for lite om sammenhengen mellom sjømat og helse, selv om det er mye som tyder på at sjømat kan ha mange gunstige effekter utover de som nå er dokumentert.

Undersøkelser blant voksne som NORSTAT har gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet, viser at 3 av 4 kjenner til kostrådet om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken. Nesten 2 av 3 mener vi bør spise mer fisk, men bare en av fem spiser anbefalt mengde fet fisk. Vi trenger mer kunnskap om hva som må til for at folk skal endre adferd, og i dette tilfelle velge mer fisk på bordet.

Forskning, utvikling og innovasjon er sentrale elementer i arbeidet for videreutvikling av folkehelsearbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet bidrar til finansiering av Folkehelseprogrammet i regi av Norges forskningsråd. Tre tematiske hovedområder er valgt ut i dette programmet, hvorav helseatferd som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og ulykkesrelatert atferd er ett av de prioriterte områdene.

Norge, ved Helse- og omsorgsdepartementet og Norges forskningsråd, deltar videre i et europeisk felles forskningsprogram ”Joint Programming Initiative A Healthy Diet for a Healthy Life” om sammenhengen mellom kosthold og helse. Det er laget en egen forskningsstrategi i programmet, som dekker hele verdikjeden fra jord og fjord til bord. Satsingen har tre hovedtemaer – determinanter for kosthold og fysisk aktivitet, kosthold og matproduksjon og kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Programmet dekker hele matkjeden, inkludert sjømat, noe som gir en fin mulighet til en helhetlig satsing.

Regjeringsplattformen slår fast at vi vil stimulere til sunnere kosthold. God tilgjengelighet, smak, pris og praktiske ferdigheter er viktig for folks valg. Vi har satt i gang et arbeid med en ny folkehelsemelding som planlegges lagt fram for Stortinget våren 2015. Denne meldingen vil presentere en ny vinkling på arbeidet med å påvirke befolkningens adferd, som legger mer vekt på positiv motivering. I dette arbeidet vil jeg ta initiativ til tettere dialog med blant annet matvarebransjen. I en slik dialog med bransjen vil jeg også ta opp innovasjon og forskning om mat, ernæring og helse.

Mattilsynet har høsten 2013 bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å oppdatere nytte-/risikovurderingen ”Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold” som er fra 2006. VKM konkluderte i 2006 med at den ernæringsmessige gevinsten ved å spise fisk oppveide de negative sidene, slik at nordmenn generelt burde spise mer fisk, både mager og fet fisk. Mattilsynet har bedt VKM vurdere om ny kunnskap om innholdet av enkelte nærings- og fremmedstoffer i fiskefôr, fisk og sjømat, samt hvor mye fisk vi spiser, endrer konklusjonene i rapporten fra 2006. VKM forventer å ferdigstille sitt arbeid i løpet av andre halvdel av 2014.